Yes We Can

Joda. Videoen er litt glatt og amerikansk i formen. Ingen tvil om det. Etter å ha surfet YouTube og hørt også de ikke-tonesatte talene, er det likevel litt stusselig å måtte konstatere at min manntallstilhørighet kun tillater meg å velge mellom politiske og retoriske fruktfat som Erna, Jens, Lars eller Kristin. Det blir liksom ikke det samme.

Til alle (les: begge) mine amerikanske lesere: "Stand for change"!

Bloggaksjon mot Mugabe

Via Vampus og Torbjørn Røe Isaksen:

"Nok er nok!

Den tidligere frigjøringshelten Robert Mugabe i Zimbabwe har i årevis undertrykket og fengslet opposisjonen, torturert fanger, manipulert valg, sultet og presset sin egen befolkning og vist fingeren til det internasjonale samfunnet. Et av landene som kunne gått i bresjen for å straffe diktatoren både økonomisk og politisk, Sør Afrika, har i stedet vendt blikket en annen vei.

[...] opposisjonslederen Morgan Tsvangirai fra den demokratiske, fagforeningsbaserte opposisjonen, ble arrestert og rundthjult av politiet. Også flere andre opposisjonelle ble regelrett torturert av Mugabes banditter. Siste nytt er at Tsvangirai har fått brudd på hodeskallen etter mishandlingen han var utsatt for i fengsel [BBC]. Han er nå innlagt på sykehus for intensiv behandling.

En av Afrikas verste despoter (en tittel han må få dele med Sudans al-Bashir) har fått herje lenge nok. Selvfølgelig har vi i nord bare begrenset mulighet til å protestere. Norge har, så vidt jeg vet, allerede kuttet den offisielle bistanden til landet. Men vi som er på nettet kan bruke den lille innflytelsen vi har, enten vi tilhører høyre- eller venstresiden i politikken. Les hva Amnesty skriver om landet her. Les Amnestys rapport om de siste arrestasjonene her.

1. Spre ordet om denne saken videre.
2. Send en protest til landets ambassade i Sverige på epost mbuya@stockholm.mail.telia.com med for eksempel følgende tekst:

To Her Excellency Ms Mary Sibusisiwe MUBI Ambassador Extra-ordinary and Plenipotentiary,

I am deeply concerned about the latest news from Zimbabwe about the mistreatment of opposition leader Morgan Tsvangirai and other activists. Other leaders, including Tendai Biti, the Secretary General of the Tsvangirai-led MDC; Grace Kwinje, the Party's Deputy Secretary for International Relations; and Nelson Chamisa, spokesperson for the MDC, have according to reports also sustained severe injuries while in police custody. I call for all detainees who engaged in non-violent protest to be released immediately. I also call for an investigation into the killing of Gift Tandare.

XXXX, Norway"

Dødelig våpen

Iskwew raljerer treffende over Luftfartstilsynets EU-liste som, i følge lufthavnsjefen ved Haugesund Lufthavn, slår fast at det ikke er ulovlig å ha med seg kniv om bord i fly, såfremt bladlengden er under 6 centimeter og kniven ikke skal brukes til terrorformål.

Jeg skal ikke tvære ut Iskwews glimrende kommentar (les den heller hos henne).

Men historien fikk meg til å tenke på en samtale jeg hadde med en amerikaner for et par år siden. Vi snakket om 11. september, og om den kollektive paranoiaen som fikk sette sitt preg på det amerikanske samfunnet etter at støvet fra tvillingtårnene hadde lagt seg som et mistenksomhetens slør i øynene på lamslåtte borgere.

Min amerikanske venn fortalte om en episode i sikkerhetskontrollen på Reagan National Airport ved Washington DC, noen måneder etter angrepet.

Amerikaneren tilhører en av de få yrkesgruppene i USA som har bæretillatelse for tjenestevåpen ombord i amerikanske innenlandsfly. Rutinemessig blir de nødvendige skjemaer fylt ut, tjenestebevis og bæretillatelse inspiseres og godkjennes, før han blir geleidet gjennom scanneren. Det piper. I håndbagasjen finner vekteren en liten Swiss Army Knife. Lommekniven beslaglegges. Av erfaring vet han at det vil være nytteløst å forsøke å appellere til vekterens sunne fornuft, så han trekker på skuldrene og går.

Få minutter senere entrer han flyet. Uten lommekniv i håndbagasjen.

I futteralet under jakken henger en 9 mm Sig-Sauer. Helt lovlig.

Snøballkrig

Etter at Ungdomshuset på Nørrebro ble tømt av politiet torsdag morgen, har hundrevis av sinte demonstranter pepret ordensmakten og omgivelsene med brostein, flasker, maling og sykler. Biler og søppelcontainere står i brann. Politiet svarer med pansrede biler, skjold, køller, tåregass og arrestasjoner.

Torsdag ettermiddag kom gatekampene til Oslo. Stein Lillevoldens disipler marsjerte mot den danske ambassaden på Frogner. I de harde sammenstøtene med politiet ble det holdt en knallhard appell. Det ble også kastet snøballer.

Og vi snakker om kram snø.

SV og solidaritet

Hypotetisk scenario:

Norge sender 150 norske spesialsoldater til Afghanistan. Som del av den FN-mandaterte ISAF-styrken, skal de norske soldatene hovedsakelig bidra med sikring, rekognosering og etterretning i hovedstaden, Kabul.

Sammenlignet med andre deler av landet, spesielt i sør, er dette området forholdsvis stabilt.

Plutselig smeller det igjen i Kabul. Al-Qaida har lykkes i å slå ut store og vitale deler av ISAF-styrken gjennom en rekke synkroniserte terroraksjoner. Taliban er i ferd med å vinne tilbake hovedstaden.

ISAF-styrken har nå fått kontroll over Sør-Afghanistan, og NATO planlegger en hurtig omgruppering for å komme sine allierte i Kabul til unnsetning. En for alle og alle for en. Selve grunnlaget for forsvarsalliansen.

Det går ikke. Regjeringene som representerer styrkene i sør vifter med sine klausuler om at deres soldater kun skal brukes i sør, og ikke under noen omstendigheter skal flyttes.

Journalistikk på en fredag

På en tilfeldig valgt dag, for eksempel i dag, finner to tilfeldig valgte aviser, for eksempel VG og Dagbladet, det maktpåliggende å orientere sine lesere om:

-Anna Nicoles tragiske liv, og at skandaledronningen levde og døde som Marilyn

-at Hugh Hefner sørger

-at Alejandro Fuentes er håpløs med jenter

-at Mia godkjente nakenbilder

-ellevill hasjkrangel på TV

-at Kenneth Sivertsen ble bestukket for å blotte hjerneskaden

-at pupper i trafikken er bra

Redaksjonene rister indignert, nesten litt Mr. Bean-aktig, på sine progressive og kulturradikale hoder, mens klamme journalistpekefingre synkront tar bølgen, harmdirrende mot Se & Hørs manglende anstendighet.

Naturlig nok må de mer uvesentlige sakene vike. De profesjonelle og journalistutdannede nyhetsdeskene må prioritere, og ivareta de store linjene.

Som representant for den mer frynsete, anonyme og useriøse delen av medieverdenen tar jeg derfor ansvar for å formidle et par av de mer marginale nyhetssakene:

• EU to get tough on "green crimes"
• Tehran Warns US against attacs
• Pentagon Criticized for Prewar Data Analysis
• Rival Palestinian factions agree to form coalition government

UN International Tribunal for Belarus?

Med gårsdagens demonstrative arrestasjon av den hviterussiske opposisjonslederen Milinkevich, viser Lukasjenko verden fingeren. Han fremstår totalt upåvirket av massiv, internasjonal kritikk.

Til New York Times uttaler USAs utenriksminister Condoleezza Rice at USA fordømmer fengslingen og anmoder Lukasjenko om å respektere det internasjonale samfunnets krav om å forholde seg til aksepterte prinsipper i forholdet til politisk opposisjon.

NATOs generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer, kaller arrestasjonen antidemokratisk og krever umiddelbar løslatelse, og at Lukasjenko avstår fra slike handlinger. Han sier videre at det Euro-Atlantiske samfunnet ikke kan akseptere slike forhold i hjertet av Europa.

En anonym amerikansk embedsmann går langt i å antyde at USA og Europa forbereder økonomiske straffereaksjoner, og kaller den siste arrestasjonsbølgen "a last gasp effort to maintain control over things".

Hviterussiske br23 blog - minsk, belarus skriver: "This is the most crucial point after the “elections”. If this arrest of the leader produces big enough outcry in the West and strong enough reaction inside the country, we’ll be able to say that Belarus has a new alternative leader. Otherwise, he’ll probably rot in jail (together with mister Kazulin), and Belarus will rot and decompose for another five years at least."

Rambukk kan ikke annet enn å tiltre hans vurdering. Her må vestlige myndigheter kjenne sin besøkelsestid. Praktisk talt alle nøkkelpersoner i den hviterussiske opposisjonen har blitt fengslet. Hviterussland er sovjetisk i sin totalitære egenrådighet.

Spørsmålet er om vestlige myndigheters vedtak om reiseforbud og utenrikspolitisk sabelrasling er egnet som annet enn diplomatisk skuebrød for hjemlig opinion.

Lukasjenko lar seg åpenbart ikke skremme av brølende papirtigre.

Lord of the flies

He is president of a relatively big European country. He just won the election for his third term, with a vast majority of the votes, i.e. more than 80 percent(!). In theory, the election was fair and open. In theory, the country has political pluralism. In theory, he is strong. In theory, his political power is complete. In theory, he has secured his country through the transformation from a warm space in a Cold War to freezing isolation in an unipolar world. In theory, his people is impressed of his achivements and reforms. In theory, the economic growth of his country is sustainable. In theory.

Still: The allmighty president is hiding. He is not celebrating the victory with his people. He is not even speaking to his people. Is he seriously ill? Is he depressed? Is he on holiday? Is he dead?

Fact: Political parties are not banned, but the heavy media is controlled by the President.
Fact: According to independent, international observers, the electional-campaign, nor the election was fair or open.
Fact: The economic growth, decreasing unemployment-rates and increasing individual wealth are based on under-priced gas from big-brother Russia and "ad-hocish" and non-sustainable industrial reforms.
Fact: Russia is starting to demand something in return for the cheap gas and political legitimation.
Fact: There is no such thing as a free lunch.
Fact: The political pressure on the regime from other countries is hardening.
Fact: The support from countries like Iran and Cuba won´t help much.
Fact: Nobody knows whether he will attend a meeting with Russian President Vladimir Putin to mark the 10th anniversary of the loose union between Russia and Belarus. The Kremlin doesn´t know. The Russian Foreign Ministry doesn´t know. The Belarusian Foreign Ministry, the Presidential Administration and the Belarusian embassies probably know, but won´t tell.
Fact: A diplomat said "I think he's unable to console himself and so he's not being allowed out. His advisers don't know what to do".
Fact: Western governments have refused visas for Mr Lukashenko and are supporting the opposition leaders.
Fact: The main opposition leader, Milinkevich is in Vienna for discussions with the Austrian government, which holds the rotating European Union presidency. He then goes to Strasbourg to visit the European Parliament, before meeting EU foreign ministers for talks in Luxembourg.
Fact: Lukashenko said "The political battles are over. The country has peace and order like it had before, despite some disturbances the police settled quickly and efficiently."

Fact: Wrong, Luka.

The snowball of democracy, freedom and civil rights has been pushed into motion, and will not stop rolling.

Hvor er Lukasjenko?

Den hviterussiske opposisjonens nettsted, Charter '97, melder at dagens planlagte innsettelses-seremoni er utsatt på ubestemt tid. De statsstyrte mediene sier ingenting om årsaken til dette. De er også påfallende tause når det gjelder Lukasjenkos aktiviteter i dagene som har gått siden "valgseieren".

Lukasjenko har ikke opptrådt offentlig siden pressekonferansen i Minsk, 20. mars.

Som alltid når viktige hendelser ledsages av manglende informasjon, florerer ryktene. De er mange, fantasifulle og, til dels, konspiratoriske.

De mer edruelige ryktene følger i hovedsak to spor:

*Svært få land har anerkjent valgresultatet. Unntakene er bl.a. Russland, noen tidligere Sovjet-republikker og Iran. Russland har anerkjent valgresultatet, men legger nå press på Hviterussland for å få overta landets viktigste økonomiske aktivum, Beltransgaz. Det er nærliggende å anta at et av pressmidlene er videre politisk støtte og deltagelse i innsettelses-seremonien. En seremoni uten sentral russisk deltagelse og med liten annen internasjonal tilstedeværelse, vil være et klart signal til omverdenen om at Lukasjenko mangler legitimitet som president.

*Det andre ryktesporet går på Lukasjenkos mentale helsetilstand. Det er tidligere publisert artikler skrevet av psykiatere som har observert og analysert hans taler og opptreden, og antydet at denne mannen langt fra er i vater. Disse artiklene er nå trukket frem igjen. Selv russiske journalister har reagert på Lukasjenkos besynderlige oppførsel i det siste.

Vil han dukke opp som troll i eske når fristen for innklaging av valgresultatet går ut, 2. april? Eller er den realpolitiske kvikksanden i ferd med å lukke seg rundt diktatoren?