Rambukks "code of conduct" har til nå reflektert en viss aversjon mot blogg-memer. Vel kan de være både lesverdige og tankevekkende. Du kommer likevel ikke unna at de, berettiget eller ikke, signaliserer skrivesperre, bloggtørke, kreativ tomgang, garasjesalg og fnisete skoledagbok.
Vel, sannheten er at den prinsipielle, rakryggede og ufravikelige motstanden mot blogg-memer stikker omtrent like dypt som sårheten over ikke å ha blitt tagget. Før nå.
Alliene har utfordret meg:
Jeg skal avsløre ti forskjellige ting jeg gjerne skulle sagt eller burde/kunne si til ti forskjellige personer, men som av ulike årsaker har forblitt eller forblir usagt.
Mennesker som kjenner meg trekker gjerne frem "diplomatiske evner", når jeg skal beskrives. Så, med fare for full diplomatisk krise, her kommer Rambukks verbale klasebombe:
1. Brutale sannhet: Slapp av, det er bare livet!
2. Brutale sannhet: Joda, du er flink, men det er hakket mer sjarmerende når andre enn deg forteller det.
3. Brutale sannhet: Løft blikket fra formalitetene, og kjenn etter selv! Det er forskjell på formell korrekthet og rett.
4. Brutale sannhet: Ikke glem hvor du var før du kom dit du er!
5. Brutale sannhet: Du er faktisk nydelig når du glemmer å være usikker!
6. Brutale sannhet: Du har mistet all troverdighet!
7. Brutale sannhet: Det er nå barna dine er barn. Du kommer til å angre på at du tuller bort de få årene du har dem til låns, bare for å dyrke ditt eget ego!
8. Brutale sannhet: Hvem er det du prøver å imponere? Kan du ikke bare være deg selv?
9. Brutale sannhet: Er ikke livet for kort til å bruke energi på gammelt grums?
10. Brutale sannhet: Det er ikke nødvendig å gå i forsvar når det ikke foreligger noe angrep!
Jeg kaster hansken, og utfordrer Marion, Morten Drægni og Vampus.
30. august 2006
19. august 2006
Jumping-sad, whisper-hysterical
Har du noengang opplevd følelsen av ekstremt utagerende paralyse? Følelsen av å sitte naglet bom fast samtidig som kroppen begynner å finne sitt eget bevegelsesmønster? At du sitter der med den moderate og harmoniske hjernen din og vantro bevitner lemmenes opprør mot "sitte-pent-med-avisen-og- kaffen-på-sjubåten-konvensjonen"? At du må sette fra deg kaffen for å frigjøre høyre tommel som tungt pumper en suggererende bass mot låret mens fingrene på venstre hånd lekent turnerer rytmene? At en symbiose av vektløs vokal, gitar og drømmesynth fremkaller et salig smil og hodebevegelser som sist ble observert i Slottsparken på 70-tallet?
Nei, jeg har ikke røyka bestefars gamle sokker.
Lytt på Felix, så skjønner du hva jeg mener. Klikk deg inn her, så skjønner du mer. Eller her. Eller her. Eventuelt her.
Jeg har skrevet om Maika tidligere. Den hyppigste, og mest beskrivende kommentaren fra folk jeg har introdusert Maika for er "jøss!"
En av dem som skrev kommentar til innlegget sier: Dette er et band verdt å merke seg! Kvalitetstung musikk med tekninsk sterk instrumental (deilig i en tid med overdoser av manipulert techno-jalla!), rytmer med dynamisk driv og overraskende vendinger, og helt unik vokal! Spill samme sangen 50 ganger og opplev at denne sprell levende musikken ligger lag på lag og gir deg stadig nye opplevelsesdimensjoner. Dette er bandet sitt som i hvert fall jeg skal heie på!
Jeg lot en lydfrik av en kompis høre på en av låtene. Han ble sittende med hodetelefonene på og øynene lukket gjennom alle sporene.
Fredag, 8. september spiller Maika på intime og stemningsfulle Hellviktangen, en kjapp fergetur fra Aker Brygge. Nesoddinger og stadig flere Oslo-folk har for lengst oppdaget dette fantastiske konsertstedet. Maika på hjemmebane!
De som ikke klarer å vente så lenge, kan oppleve Maika på John Dee allerede 31. august. Her skal de varme opp for svenske The Sounds, som er på verdensturnè.
18. august 2006
Snart jul
Tidenes sommerferie har vært lang, varm, off-line (med unntak av nøktern WAP-surfing), og helt fri for lange flyreiser, tettpakkede strender, kosmopolitisk gatetraving, høye utgifter og ditto pes.
Til gjengjeld har ferien vært preget av tid. God tid. Og frihet.
Ikke monoton ventetid, men tid til å være sammen, tid og frihet til å være spontan. Tid til å kjøre over Valdresflya istedenfor gjennom Gudbrandsdalen, selv om det tar flere timer lengre (ikke et vondt ord om Gudbrandsdalen, men strekningen Oslo-Dombås vil aldri bli annet enn en effektiv transportetappe). Tid til å oppdage at gammelt vennskap kan være særdeles korrosjonsbestandig. Tid til å gå i fjellet og oppdage at selv seksåringen klarer tunge sunnmørsfjell, så lenge hun får bestemme tempoet selv. Tid til både klatring og padling med barna på en og samme dag. Tid til å la seksåringen bli fortrolig med å klatre høyt, slippe taket og la tau og sele gjøre jobben. Tid til å bevitne niåringens utrettelige repetisjon av sin egen, uortodokse variant av eskimorulle med kajakk (kantre, sparke seg ut og svømme under kajakken).
Tid til å lage god hyttefrokost, og å holde på til avisene er lest og dagens planer er lagt. Tid til å ikke legge noen planer i det hele tatt. Tid til å dorge etter akkurat nok makrell til en sen middag ved grillen. Tid til å bade selv om klokka nærmer seg midnatt. Tid til en spontan harrytur til Strømstad uten annet formål enn å rusle langs bryggene og spise Budapest-tårta på en benk. Frihet til å suse forbi Nordby uten snev av dårlig samvittighet for ikke å fylle bilen med billig ost og klissete kyllingvinger.
Snapshot fra en strand ved en hytte i Østfold:
Niåringen, en fetter og en kusine legger ut fra land på en "rumperister" (diameter 1 m) i sterk fralandsvind. I friskt driv med kurs mot Færder og Skagerak stopper ferden brått i et skjær omtrent 200 meter fra stranden. Columbus, da Gama og Polo går i land, sikrer fartøyet med en "tung stein" (ca. 1 kg), og begynner å utforske skjæret. Mens barna er opptatt med arkeologiske utgravinger på den andre siden, tar et vindkast tak under rumperisteren og slenger den kast i kast utover fjorden. Fra land ser vi at de skipbrudne har oppdaget katastrofen og løper mot fortøyningsstedet. I noen spennende sekunder venter vi spent på hvordan de skal velge å angripe situasjonen, og håper de har dømmekraft nok til ikke å stupe uti for å ta opp jakten. Så snur de seg mot land og veiver med armene mens de frydefullt skrekkslagne roper på hjelp. Det vil si, vinden sluker ropene, men vi "kjenner våre pappenheimere", og vet at det ropes. Etter en kald og kjapp redningsaksjon, er barna eskortert trygt til fastlandet. Eventyret avsluttes i høye bølger med en vellykket båtjakt på en flyvende rumperister.
Snapshot fra Hard Rock Cafè Gøteborg:
Rambukk sammen med seks spreke damer: Kjære konemor, to døtre, svigerinne, svigerinnens kvinnelige samboer/kjæreste og svigerinnens kvinnelige samboer/kjærestes datter.
Alle som har vært på en Hard Rock Cafè vet at servitrisene ikke akkurat går i bunad. Min kjære kommenterer skjørtelengden og mener at her har de virkelig kuttet kostnader. Morsom aha-opplevelse når mitt (sikkert moralsk haltende) forsvar av skjørtelengden (..jeg syns skjørtelengen er fin, jeg..) varmt og energisk bifalles av selskapets kvinnelige kjærestepar!
Snapshot fra London:
I det ferien går inn i sin avsluttende fase, meldes det at Harrods har åpnet årets juleutstilling.
Til gjengjeld har ferien vært preget av tid. God tid. Og frihet.
Ikke monoton ventetid, men tid til å være sammen, tid og frihet til å være spontan. Tid til å kjøre over Valdresflya istedenfor gjennom Gudbrandsdalen, selv om det tar flere timer lengre (ikke et vondt ord om Gudbrandsdalen, men strekningen Oslo-Dombås vil aldri bli annet enn en effektiv transportetappe). Tid til å oppdage at gammelt vennskap kan være særdeles korrosjonsbestandig. Tid til å gå i fjellet og oppdage at selv seksåringen klarer tunge sunnmørsfjell, så lenge hun får bestemme tempoet selv. Tid til både klatring og padling med barna på en og samme dag. Tid til å la seksåringen bli fortrolig med å klatre høyt, slippe taket og la tau og sele gjøre jobben. Tid til å bevitne niåringens utrettelige repetisjon av sin egen, uortodokse variant av eskimorulle med kajakk (kantre, sparke seg ut og svømme under kajakken).
Tid til å lage god hyttefrokost, og å holde på til avisene er lest og dagens planer er lagt. Tid til å ikke legge noen planer i det hele tatt. Tid til å dorge etter akkurat nok makrell til en sen middag ved grillen. Tid til å bade selv om klokka nærmer seg midnatt. Tid til en spontan harrytur til Strømstad uten annet formål enn å rusle langs bryggene og spise Budapest-tårta på en benk. Frihet til å suse forbi Nordby uten snev av dårlig samvittighet for ikke å fylle bilen med billig ost og klissete kyllingvinger.
Snapshot fra en strand ved en hytte i Østfold:
Niåringen, en fetter og en kusine legger ut fra land på en "rumperister" (diameter 1 m) i sterk fralandsvind. I friskt driv med kurs mot Færder og Skagerak stopper ferden brått i et skjær omtrent 200 meter fra stranden. Columbus, da Gama og Polo går i land, sikrer fartøyet med en "tung stein" (ca. 1 kg), og begynner å utforske skjæret. Mens barna er opptatt med arkeologiske utgravinger på den andre siden, tar et vindkast tak under rumperisteren og slenger den kast i kast utover fjorden. Fra land ser vi at de skipbrudne har oppdaget katastrofen og løper mot fortøyningsstedet. I noen spennende sekunder venter vi spent på hvordan de skal velge å angripe situasjonen, og håper de har dømmekraft nok til ikke å stupe uti for å ta opp jakten. Så snur de seg mot land og veiver med armene mens de frydefullt skrekkslagne roper på hjelp. Det vil si, vinden sluker ropene, men vi "kjenner våre pappenheimere", og vet at det ropes. Etter en kald og kjapp redningsaksjon, er barna eskortert trygt til fastlandet. Eventyret avsluttes i høye bølger med en vellykket båtjakt på en flyvende rumperister.
Snapshot fra Hard Rock Cafè Gøteborg:
Rambukk sammen med seks spreke damer: Kjære konemor, to døtre, svigerinne, svigerinnens kvinnelige samboer/kjæreste og svigerinnens kvinnelige samboer/kjærestes datter.
Alle som har vært på en Hard Rock Cafè vet at servitrisene ikke akkurat går i bunad. Min kjære kommenterer skjørtelengden og mener at her har de virkelig kuttet kostnader. Morsom aha-opplevelse når mitt (sikkert moralsk haltende) forsvar av skjørtelengden (..jeg syns skjørtelengen er fin, jeg..) varmt og energisk bifalles av selskapets kvinnelige kjærestepar!
Snapshot fra London:
I det ferien går inn i sin avsluttende fase, meldes det at Harrods har åpnet årets juleutstilling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
