Denne velsignelsen presset seg gjennom Rambukks spam-filter nylig:Can you read this?
Olny srmat poelpe can.
Coludn´t blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The phaonmneal pweor of the hmuan mnid, aoccdrnig to a rscheearch at Cmabrigde Uinervtisy, it deosn't mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, the olny iprmoatnt tihng is taht the frist and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a taotl mses and you can sitll raed it wouthit a porbelm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe. Amzanig huh? yaeh and I awlyas tghuhot slpeling was ipmorantt!
Eller på norsk:
En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lesbar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehlet.
Som elev ved Bjørknes, ble Rambukk i sin tid skolert i hurtiglesing. Målet var å se bildet av hver setning, ja gjerne hvert avsnitt som en helhet. Vil du lese en hel bok uten å føle noe, er hurtiglesing tingen! Ønsker du å trenge inn i historien, må nok turtallet reduseres noe. Men, til poenget:
Er det mulig, gjennom intens og utrettelig trening, å utvikle en hurtiglesingskapasitet så ekstrem at hele sider kan slukes som en visuell helhet? Skal vi si ett sekund pr. side? Noen mener faktisk det. Rambukk liker å tro at disse finnes, og at det er de som på stat-counteren fremstår som "duration of visit: 1 second"...
Rambukk har likevel en mistanke om at "huilbterlulter-teorien" har sine klare begrensninger for større enheter enn enkeltord.
Hva med en utgave av James Joyce´s "Ulysses" hvor alt annet enn de to første og de to siste ordene står hulter til bulter?
For the record: Rambukk har forsøkt seg på Ulysses, og ville trolig hatt et like stort utbytte av en slik huilbterlulter-utgave som originalversjonen.
-Og det skyldes ikke Rambukks hurtiglesingsevner.
5 kommentarer:
Står mye om det der i Typisk Norsk boken. Morsomt studie igrunn.
Jeg har ikke lest Typisk norsk, men kan prinsippet fra engelsk egentlig overføres direkte til norsk?
Jeg ga opp Ulysses lenge før jeg hadde begynt og konsentrerte meg om Dubliners i stedet. God prioritering, om jeg skal si det selv...
Interessant! Hadde virkelig vært stor stas med en side i sekundet når man f.eks. leser til eksamen! Dersom Rambukk finner ut hvordan dette lar seg gjøre, vil jeg gjerne ha oppskriften!
Morsomt fenomen dette.
Det viser seg faktisk gjeldende i alle språk. Også i det kinesiske språket, selv om man der benytter seg av tegn og ikke bokstaver i den forstand vi er vant med i denne del av verden.
I det kinesiske språket er det derimot ikke så nøye med om det første og siste tegnet står på riktig plass heller, da det er umulig å forstå åkkesom.
Erlend
Legg inn en kommentar