Jumping-sad, whisper-hysterical

Har du noengang opplevd følelsen av ekstremt utagerende paralyse? Følelsen av å sitte naglet bom fast samtidig som kroppen begynner å finne sitt eget bevegelsesmønster? At du sitter der med den moderate og harmoniske hjernen din og vantro bevitner lemmenes opprør mot "sitte-pent-med-avisen-og- kaffen-på-sjubåten-konvensjonen"? At du må sette fra deg kaffen for å frigjøre høyre tommel som tungt pumper en suggererende bass mot låret mens fingrene på venstre hånd lekent turnerer rytmene? At en symbiose av vektløs vokal, gitar og drømmesynth fremkaller et salig smil og hodebevegelser som sist ble observert i Slottsparken på 70-tallet?

Nei, jeg har ikke røyka bestefars gamle sokker.

Lytt på Felix, så skjønner du hva jeg mener. Klikk deg inn her, så skjønner du mer. Eller her. Eller her. Eventuelt her.

Jeg har skrevet om Maika tidligere. Den hyppigste, og mest beskrivende kommentaren fra folk jeg har introdusert Maika for er "jøss!"

En av dem som skrev kommentar til innlegget sier: Dette er et band verdt å merke seg! Kvalitetstung musikk med tekninsk sterk instrumental (deilig i en tid med overdoser av manipulert techno-jalla!), rytmer med dynamisk driv og overraskende vendinger, og helt unik vokal! Spill samme sangen 50 ganger og opplev at denne sprell levende musikken ligger lag på lag og gir deg stadig nye opplevelsesdimensjoner. Dette er bandet sitt som i hvert fall jeg skal heie på!

Jeg lot en lydfrik av en kompis høre på en av låtene. Han ble sittende med hodetelefonene på og øynene lukket gjennom alle sporene.

Fredag, 8. september spiller Maika på intime og stemningsfulle Hellviktangen, en kjapp fergetur fra Aker Brygge. Nesoddinger og stadig flere Oslo-folk har for lengst oppdaget dette fantastiske konsertstedet. Maika på hjemmebane!

De som ikke klarer å vente så lenge, kan oppleve Maika på John Dee allerede 31. august. Her skal de varme opp for svenske The Sounds, som er på verdensturnè.