Amos´ utfordring er ikke akkurat av det upretensiøse slaget:
Rambukk har fått i oppgave å skrive om hva som er galt med sivilisasjonen. Ikke bagatellene som sykehuskø, arbeidsløshet og matforgiftning, men hva som er fundamentalt galt, hva som bør få oss til å snu ryggen til den og vende tilbake til naturen.
Intet mindre.
Selveste Løsningen.
Den eksistensielle Fasit.
Bloggposten som oppnådde kultstatus.
Eller forsøket som falt patetisk til jorden med et plask.
Vi får se...
Først: Amos forutsetter at noe er galt med sivilisasjonen. Greit. Vi er enige i premisset.
Så: Det er neppe grunnlag for å anta at Amos Kepplers og Rambukks sivilisasjonskritikk og virkemidler på noen måte er sammenfallende. Greit igjen. Konsensus er ikke noe mål i seg selv.
Men: Rambukk kjøper ikke uten videre premisset om at vi bør snu ryggen til det som ikke fungerer.
For all del, finn deg gjerne en lettstelt hule på Hardangervidda om du føler at borgerrollen krever for mye av deg. Det blir for struts for meg.
Sivilisasjon oppstår når mennesker møtes og forsøker å finne løsninger på utfordringer som oppstår når mennesker møtes (Rambukk, 2006...hm).
Verden består av uhorvelig mange mennesker. Det finnes ikke lettstelte huler nok til alle. Verken på Hardangervidda eller andre steder. Sivilisasjon er uunngåelig.
Det finnes alternativer til sivilisasjonen slik vi kjenner den, men det finnes ikke alternativer til sivilisasjon. Med mindre målet er en usolidarisk og nådeløs "survival of the fittest"-tilværelse.
Nå kunne jeg selvfølgelig, for historiens skyld, skrive meg inn i en halsbrekkende sivilisasjonsflukt med første bane til Frognerseteren, nevekamp med elg på Kikut og barkebrød på Kjerkeberget. Jeg gjør ikke det.
Istedenfor tenker jeg litt på hva jeg kan gjøre for å forbedre sivilisasjonen.
Ikke hva George W. Bush eller Jonas Gahr Støre eller Kim Jong Il eller Angela Merkel eller Bono eller Steinar Lem kan gjøre, men hva jeg kan gjøre. For å forbedre litt.
Jeg tror ikke på noe Utopia, bestående av generøse, tolerante, forsonlige og barmhjertige altruister. Verden har aldri vært, er ikke, og vil aldri bli sånn.
Verden har alltid vært, er, og vil alltid være befolket av grådige, intolerante, uforsonlige og ubarmhjertige egoister.
Det er det vi har å jobbe med.
Jeg skriver gjerne om verdens urettferdighet, fattigdom, AIDS, hullet i ozonlaget, korrupsjon, maktmisbruk, kollektiv handlingslammelse og u-landsgjeld.
-Men ikke nå.
I stedet vil jeg fortelle en liten historie.
Du syns kanskje den er naiv. Eller sjarmerende. Eller banal. Eller irrelevant.
Du om det.
Jeg syns den er viktig. Her er den:
En far og hans lille datter rusler langs stranden. Det er lavvann, og stranden er overstrødd med muslinger som havet har etterlatt seg.
Jenta tar opp en musling, ser på den og tenker seg om. Så kaster hun den ut i sjøen. Hun tar opp en til, og enda en. Muslingene flyr gjennom lufta og lander på dypt vann, en etter en.
Faren ser på datteren og spør: -Hvorfor gjør du det?
-Jo, fordi muslingene dør hvis de ikke kommer tilbake til havet.
-Men det er jo tusenvis av muslinger som blir skylt i land hele tiden, det er meningsløst å prøve å redde dem!
Datteren ser på faren, holder opp en musling og sier: -For denne er det ikke meningsløst.
----------
Stafettpinnen går videre til Knut Albert, med følgende oppdrag:
Du er ute på en trans-galaktisk langweekend. Mens du suser langs Melkeveien, oppdager du ved en tilfeldighet planeten Tellus. Du bestemmer deg for å bosette deg her. Hvor på planeten velger du å lande, og hvorfor?
30 kommentarer:
"Sivilisasjon er uunngåelig" - genialt :)
Godt å ha rambukken ute av dvalen
Det er kanskje det man må slå seg til ro med. "Made a difference to this one."
Deilig med en positiv vinkling :)
Liten og Marion: Takk!
Koser meg fordi du besvarte oppgaven nettopp slik! Bravo!
Laila: Så bra! (-men skulle likt å vite mer om hva du sikter til...)
http://midnightfire.blogspot.com/2006/07/tailspin-suicide-run.html
Det er lite bra med sivilisasjonen. Mange mener det er det beste av mulige verdener, men det er jeg sterkt uenig i. Jeg tror heller ikke at noe samfunn kan bli perfekt. Men jeg tror det kan bli langt bedre enn noen sivilisasjon.
Jeg hadde egentlig ikke noe håp om at Rambukk ville gå i dybden. Jeg ønsket bare at han og andre skulle tenke litt over det. Men som forventet så ble bare hans fordommer mot alternativer forsterket. Vi får håpe andre fikk mer ut av det.
Sivilisasjonen er slett ikke uunngåelig, bare vanskelig (men ikke umulig) å bli kvitt i det øyeblikket den har (som nå) fått slått rot i ti tusen år. Men titusen år er tross alt en forsvinnende liten del av menneskehetens tilværelse.
Å, men det skal du selvsagt få vite :) Jeg tenker på at du valgte å fravike premissene for oppgaven, som gikk på at
1) det er noe fundamentalt galt med sivilisasjonen, og
2) at vi bør snu ryggen til den og "vende tilbake til naturen"
For det første er jeg nemlig helt enig med deg i at det ikke er noe galt med sivilisasjonen som sådan. For det andre er jeg helt enig i at "vi" ikke bør snu ryggen til vår sivilisasjon selv om den ikke skulle fungere godt nok. Det bør de gjøre som føler at det er nødvendig. Resten av oss "bør" ikke annet enn å være oss bevisste vårt individuelle og kollektive ansvar for å få ting til å fungere.
Som om ikke disse punktene var nok, gjorde du det lettere for meg - nå som det straks blir min etappe i stafetten - å eventuelt våge å endre premissene for oppgaven, dersom jeg finner dem å være uholdbare. Det er nemlig noe jeg har bekymret meg litt for!
Kort sagt: Helt topp! :D
Jeg syns det bør klages på Rambukk, han har ikke besvart oppgaven. Ingen andre har gitt blanke i oppgaven som er servert til dags dato. Han kunne lett nok ha gitt sitt syn til kjenne og likevel besvart den. Andre har klart det enkelt nok.
Jeg kunne ha klaget, men jeg deltar ikke, så det blir litt feil.
Lucid Glow; Og hva skulle man eventuelt oppnå med det?
God etappe!
Godt å ha deg tilbake etter pausen - dette lover bra.
Lucid: når ble Nordstafett en eksamen?
Grenseløs (Amos Keppler):
Det er mulig jeg misforstår deg, men du ser altså for deg et samfunn som ikke er en sivilisasjon. I så fall har jeg problemer med å henge med. Mener du at vi bør starte fra scratch, utslette alt som er utviklet, glemme og brenne all kunnskap om vitenskap, teknologi og filosofi, og gå tilbake til et rent fangst og sankesamfunn?
Var det ikke sivilisasjonsbygging de første jegere bedrev, når de begynte å lage redskaper? Eller når nomadene fant hverandre og utviklet kommunikasjonsformer og regler for sin sameksistens? Hvor langt tilbake vil du egentlig?
Jo, jeg har fordommer. I massevis. Men min uenighet med deg bygger ikke på fordommer. Den bygger på saklig uenighet. Er du fordomsfri nok til å respektere at noen har andre synspunkter enn deg?
Lucid Glow:
Hvordan skal jeg kunne gi mitt syn til kjenne, og samtidig argumentere for å vende sivilisasjonen ryggen, når jeg faktisk ikke mener at det er løsningen?
Mr. Keppler ga meg i oppdrag å skrive om hva som er galt med sivilisasjonen. Mitt svar finner du i historien om jenta på stranden. Evnen til abstrakt tenkning settes på prøve her, jeg innser det. Likevel er jeg rimelig trygg på at budskapet, for de fleste, er mulig å forstå.
For øvrig flott at du er opptatt av at man skal gjøre akkurat det man får beskjed om. For egen del er jeg ikke ikke mer autoritetstro enn at jeg av og til føler behov for å bestride premissene i en diskusjon.
Men Lucid, for all del, klag i vei! Det er din soleklare rett i en sivilisasjon som vår.
Laila:
Takk for grundig og hyggelig utdypning!
Alliene:
Takk!
Rambukk, du fikk en stafettpinne fordi du selv hadde meldt deg på Nordstafett, helt frivillig.
Hvordan mener du at du har levert stafettpinnen videre, når det du faktisk gjorde var å kikke kort på stafettpinnen og så bare pælme den over gjerdet, rusle litt rundt og klø deg i rompa og så rope «ferdig!»?
Er dette å løpe stafett? Hva ville de andre på stafettlaget ditt sagt, dersom du ikke likte fargen på pinnen, og bare slapp den dødt ned eller kastet den langt vekk?
Nei, dette er ikke en eksamen. Men det er et arrangement med visse regler. Hvorfor skal folk gi hverandre stafettoppdrag hvis disse ikke betyr noe? Hvis du bare kan gi F?
PS: Be om utvidet tid eller noe. Du kan enda levere en besvarelse hvis du får et døgns utsettelse.
Torstein:
Det var da voldsomt! Her har jeg åpenbart snublet borti noen såre tær...
Jeg har meldt meg på frivillig, fått en oppgave, tolket og besvart den etter beste evne, fikk sagt det jeg ville si, publiserte og føler absolutt ikke noe behov for å be om "utvidet tid eller noe".
Beklager, men jeg tar ikke hensyn til at du, eller andre, er misfornøyd med mine meninger eller min tolkning av oppgaven.
Jeg respekterer andre meninger, men om du ønsker å spille meningspoliti , har du nok bommet på jaktmarkene.
Du har ikke tatt imot stafettpinnen og løpt distansen med denne. Innrøm det og deal with it. Drit i hva du mener om oppgaven. En annen av oppgavene heter «hvorfor homser ikke må få adoptere barn». Er den lettere å fikse enn den du fikk? Nei.
Du skal holde deg til oppgaven, det er gamet her. For en som kan skrive er det ikke noe problem å lure inn sin egen mening i dette.
Du feilet. Droppet ut. Det bør de som styrer med denne stafetten slå ned på. Jeg digger forresten sivilisasjonen akkurat nå, so there.
Kjære sivilisasjonsdigger:
Jeg skjelver i buksene med tanke på at de som "styrer med denne stafetten" skal slå ned på slike uhørte rabulister som meg. Skjønner at du har inngående kjennskap til hva som er "gamet her".
Jeg humrer for øvrig over ironien i at autoritets- og systemtro millimeterjustis forfektes av skribenter som, i sine egne blogger, med stort engasjement dyrker sivilisasjonskritikk og konspirasjonsteorier.
Det koker ned til at dere er uenige med meg. For å bruke dine egne ord: "Innrøm det og deal with it". Ha en fin kveld!
Det som kommer frem her er vel at tolkning av tekst er svært individuelt, også tolkning av en oppgave. Jeg synes du besvarte oppgaven og besvarte den bra. Du presiserte til og med premissene og gav beskjed hvordan du tolket den.
At andre ville tolket oppgaven annerledes er jo nettopp det som er så moro med denne stafetten! Alle skriver, men resultatet vil variere betraktelig etter hvem som skriver og hvem som tolker. Så også vil tolkningen av oppgaven og oppgavens løsning variere.
Jeg oppfordrer dem som mener at Rambukk bommet på oppgaven til å skrive sin egen versjon. DET kunne blitt veldig interessant! :)
Støtter tiquis oppfordring der! En annen ting er at det ville være helt meningsløst og urimelig å kreve av en ukjent person at "du må klare" ditt og datt. I denne stafetten var det faktisk ingen opptakskrav. Det var først til mølla som gjaldt. Selv ville jeg ikke ha greid å bygge på forutsetningene som ble gitt i denne oppgaven. Jeg ville simpelthen ikke fått det til.
Som så ganske riktig ble påpekt her, er ikke Bloggstafetten noen eksamen, den er tenkt som underholdning med mulighet for å la bloggere bli kjent med hverandre på litt andre måter.
Hvordan man tolker oppgaven man får må være opp til hver enkelt, jeg kommer ikke til å sende med melding hjem til bloggere som ikke har svart på oppgaven slik den var tenkt i utgangspunktet.
Og til og med på en eksamen kan det gå an å endre på premissene for oppgaven dersom man argumenterer godt for hvorfor man gjør det :-)
Vel, du kunne i det minste gitt beskjed om at du satt i rullestol, da du meldte deg på til stafett...
Historien er nydelig! Og viktig.
Godt å se deg tilbake, Rambukk!
Nei, Torstein Viddal. Oppgavegiver burde ha presisert at oppgaven var ment som en test av skribentens frie fantasi. Uten den presiseringen er det nemlig mest nærliggende å tolke den som å påkalle en saklig drøftelse av problematikken den reiser, nemlig hva som er sivilisasjonens største problem.
Jeg ser at enkelte har hisset seg stort opp over Rambukks besvarelse av oppgaven.
Jeg greier imidlertid ikke, ut fra det som er skrevet her, å få tak i hva dere mener er mangelfullt.
Første premiss besvares nydelig gjennom fortellingen om muslingene. Svaret er framstilt abstrakt, men det kreves ikke store evner i tolkning av tekst for å få det med seg. Det er et svar som når helt inn til kjernen av problemet, og som videre plasserer et enormt ansvar på hver enkelt av oss. Vi liker ikke nødvendigvis det siste.
Rambukk er uenig i oppgavens andre premiss og kan følgelig ikke argumentere for det. Dette presiserer han innledningsvis. Ryddig og uproblematisk (så lenge det er tillatt å være uenig).
Da gjenstår det språklige. Og Rambukks språk kan neppe være kime til vrede. Han skriver som en gud både på bokmål og på nynorsk. Engelsk behersker han også til fulle.
Ingen av disse punktene kvalifiserer til Rambukk-slakt. Tvert i mot. Jeg applauderer.
Tiqui, Saccarina og Lillemy: Takk!
Torstein: .
Føler ikke at Rambukk "gir f.. i oppgaven" eller vrir seg unna problematikken gjennom det han skriver her. Tvert imot leverer han en personlig tekst med både en analyserende og en fabulerende/abstrakt del, som inviterer til individuell tankevirksomhet.
Slik sett er det vanskelig å forstå indignasjonen over "manglende oppgaveløsning". Er det ikke meningen at hver enkelt blogger skal sette sitt personlige preg på dette, og at "oppgaven" skal være et utgangspunkt for en meningsfull tekst?
I lys av dette har Rambukk gjort en utmerket jobb.
Earlgrey:
Jeg har en mistanke om at hadde jeg fått i oppgave å skrive om en fin tur i skogen, men skrevet om hvor f***ed-up sivilisasjonen er istedenfor, så hadde denne indignasjon uteblitt...
(Etter å ha skummet i bloggene deres, er kritikerne ganske enkelt ikke særlig troverdige som "paragrafryttere")
Uansett: Takk!
"Jeg tror ikke på noe Utopia, bestående av generøse, tolerante, forsonlige og barmhjertige altruister. Verden har aldri vært, er ikke, og vil aldri bli sånn.
Verden har alltid vært, er, og vil alltid være befolket av grådige, intolerante, uforsonlige og ubarmhjertige egoister"
Her er jeg sikker på at du tar halvt feil. Verden er både befoklet av "generøse, tolerante, forsonlige og barmhjertige" OG "grådige, intolerante, uforsonlige og ubarmhjertige" mennesker.
For å sitere fra en halvveis glemt oppbyggelig anekdote:
En mann kommer til en by, og treffer der en gammel vismann (må ha vært på puben, det her). Vismannen spør hvordan folk er i mannens hjemby.
”Å, de er grådige, løgnaktige og egoistiske.” var svaret.
”Slik er de her i byen også.” svarte vismannen.
En annen mann kommer til byen med vismannen, og samme spørsmål stilles.
”Å, de er gavmilde, sannferdige og sosiale” var svaret denne gangen.
” Slik er de her i byen også.” svarte vismannen nok en gang.
Og så kan du blåse feite bringebær (les på amerikansk) etter de som ikke synes du besvarte oppgaven.
KEE
Den vestlige sivilisasjon dør, leste jeg et sted. Grunnen var kvinnefrigjøringen.
KEE:
Du har selvsagt rett. Heldigvis. Min kyniske spissformulering tar utgangspunkt i at det er de destruktive kreftene som er de toneangivende. Hadde det vært motsatt, så hadde Utopia vært innen rekkevidde.
Men, "feite bringebær"...?
Sexy Sadie:
Ja, kvinnefrigjøring er ikke til å spøke med...
For å forklare skikkelig får jeg ty til Oxford advanced learners:
"raspberry 'ra:zbri, US 'ræzberi: (US also razz, Bronx cheer) sound made with the tounge and lips to show dislike, contempt etc"
uttrykket er gjerne "to blow (someone) a fat raspberry"
kee, jeg takker for oppklaringen og blåser en skur av feite bringebær...
Legg inn en kommentar