LSK på trenerjakt

Frustrerte, desillusjonerte og alvorlige menn på Åråsen har funnet frem blokka. Ingen navn. Helt Tom...

Rekruttering av skipper til synkende skute er nok ikke lett.

Mon tro om de har vært i kontakt med Adecco?

Men Vampus da!

IKEA - Mission impossible

Et vennlig, men bestemt tips:

Hvis du skrur og svetter og blør og sier stygge ord eller ønsker du var i stand til å si stygge ord og egentlig er litt lei av unbrakoaktiviteter (nei, det heter faktisk ikke umbrako) og sponplater og du oppdager at du mangler tre dørhengsler og må bite i det sure gresset på andre siden av gjerdet etter vann og kjøre fire mil til IKEA selv om du heller ville tilbragt resten av dagen på stranda men tar turen likevel fordi du tross alt vil bli ferdig og suser avgårde for å kjøpe de tre dørhengslene...

...-ikke, jeg gjentar: IKKE drøm om en kjapp og målbevisst forsering av et lørdagsfullt IKEA-varehus ikledd en gul pique-trøye!

Små marginer

Skal du ha noe billig på en bensinstasjon, kjøp bensin.

Du får nesten fem liter 95´ blyfritt for prisen av en liter Imsdal. Men, det er klart, "kilden til et renere liv" er kanskje verdt sin pris.

På etiketten kan man bl.a. lese:

I tusenvis av år har har det krystallklare vannet strømmet frem i kilden, renset og filtrert dypt nede i bakken.

Litt lenger nede:

Best før: 28 NOV 07.

Imsdal må ha et fantastisk logistikksystem, som gjør det mulig å hente frem det tusener av år gamle vannet bare noen skarve måneder før det går ut på dato.

Dette er ingen pipe

Jarle selveste i Differendum lufter en fornøyelig smule indignasjon over mangelen på pipekultur i en av hovedstadens presumptivt finere tobakksforretninger. Etter svulmende forventninger om en snadde stappet med Sobranie Reserve Blend ispedd latakia i solveggen, ender han opp med en stusselig pakke Blue Master.

Jarle anser piper og godstoler uløselig forbundet.

Min kjære morfar røkte aldri pipe i godstolen. Han tilbrakte i det hele tatt lite tid i godstolen.

Bare når den gamle Radionetten sprakende forkynte kulingvarsler for fiskebankene lot han den velbrukte, etterhvert krumbøyde kroppen, hvile på kanten av stolen lett lutende inn mot radioen mens han vennlig men bestemt hevet en åpen, grov arbeidsneve mot rommet som for å mane til ro og oppmerksomhet.

Dette daglige ritualet mistet aldri sin betydning, selv flere tiår etter at han pakket ut skipssekken for siste gang. Han lot aldri fiskebankene seile sin egen sjø.

Men han røkte aldri pipe i godstolen.

Når han sto på trappa, eller satt på en stein i fjæra eller overskrevs på en tofte i færingen og skuet utover storhavet derimot, hendte det at han dro frem pakken med Blå Strek, kakket pipa, stappet, tente og forsvant inn i en blå dis av minner, drømmer eller kanskje rett og slett piperøyk.

På en av våre mange fisketurer i færingen - jeg må ha vært stor nok til å få være med ut i røft vær, men liten nok til at historien brant seg fast i minnet - kremtet han, tok noen korte trekk av snadda, betraktet meg med et grå-blått, trygt blikk, smilte lurt og fortalte en historie om Nordishavet, hardt arbeid på dekk, langt hjem, bitende kulde, grov sjø og mann over bord.

En mannsalder før Helly Hansen gjorde livet tryggere og varmere for havets helter, lå min morfar og plasket i arktisk høstsjø i tunge skinnstøvler, oljehyre og sydvest, for egen maskin i endeløse sekunder, før han ble trukket ombord og arbeidet kunne fortsette.

Jeg ser han for meg kavende i vannet, glisende med sammenbitte tenner rundt pipemunnstykket mens røyken fremdeles stiger opp fra pipa.

Kaospilot

På denne dato, men for noen år siden, ombord i flight SK 4455 fra Ålesund til Oslo:

-Kaptein NN og hans mannskap ønsker dere velkommen ombord på denne flyvningen til Bergen. Flytiden er beregnet til 35 minutter. Været på Flesland er bra, lett skydekke og i overkant av 10 grader.

---lang pause, desperate og forvirrede blikk veksles blant passasjerene, billetter sjekkes og over seteradene trykkes det hissig på rød knapp for å påkalle cabinpersonalets oppmerksomhet ---

-Lyset for setebeltene er nå slukket, men passasjerende anmodes om å bli sittende fastspent til de har sjekket hvilken dato det er i dag...


Husk fjellvettregel nr. 11:
Når uhellet er ute, er det best å være inne.

Riktig god påske!

G-punkt og bluferdighet

På Nationaltheatret stasjon bør du ikke være sjenert, hvis det blir for hett og du må trykke på brannalarmen...

Er det tilfeldig, eller er det noen plakatklistrere som har hatt det morsomt på jobb?

Hadde plakaten bare vært litt mindre, så hadde hånden til modellen havnet oppi søppelkurven.

Om jeg husker hva det reklameres for? Eh, nei.

Dødelig våpen

Iskwew raljerer treffende over Luftfartstilsynets EU-liste som, i følge lufthavnsjefen ved Haugesund Lufthavn, slår fast at det ikke er ulovlig å ha med seg kniv om bord i fly, såfremt bladlengden er under 6 centimeter og kniven ikke skal brukes til terrorformål.

Jeg skal ikke tvære ut Iskwews glimrende kommentar (les den heller hos henne).

Men historien fikk meg til å tenke på en samtale jeg hadde med en amerikaner for et par år siden. Vi snakket om 11. september, og om den kollektive paranoiaen som fikk sette sitt preg på det amerikanske samfunnet etter at støvet fra tvillingtårnene hadde lagt seg som et mistenksomhetens slør i øynene på lamslåtte borgere.

Min amerikanske venn fortalte om en episode i sikkerhetskontrollen på Reagan National Airport ved Washington DC, noen måneder etter angrepet.

Amerikaneren tilhører en av de få yrkesgruppene i USA som har bæretillatelse for tjenestevåpen ombord i amerikanske innenlandsfly. Rutinemessig blir de nødvendige skjemaer fylt ut, tjenestebevis og bæretillatelse inspiseres og godkjennes, før han blir geleidet gjennom scanneren. Det piper. I håndbagasjen finner vekteren en liten Swiss Army Knife. Lommekniven beslaglegges. Av erfaring vet han at det vil være nytteløst å forsøke å appellere til vekterens sunne fornuft, så han trekker på skuldrene og går.

Få minutter senere entrer han flyet. Uten lommekniv i håndbagasjen.

I futteralet under jakken henger en 9 mm Sig-Sauer. Helt lovlig.

Snøballkrig

Etter at Ungdomshuset på Nørrebro ble tømt av politiet torsdag morgen, har hundrevis av sinte demonstranter pepret ordensmakten og omgivelsene med brostein, flasker, maling og sykler. Biler og søppelcontainere står i brann. Politiet svarer med pansrede biler, skjold, køller, tåregass og arrestasjoner.

Torsdag ettermiddag kom gatekampene til Oslo. Stein Lillevoldens disipler marsjerte mot den danske ambassaden på Frogner. I de harde sammenstøtene med politiet ble det holdt en knallhard appell. Det ble også kastet snøballer.

Og vi snakker om kram snø.

Naken kvinne spinner

-Hva gjør du når det er sent åttitall, du er lillesøster og 18 år, den røde russebussen står utenfor huset og tuter utålmodig, og du er i akutt mangel av et rødt slips?

Jo du sniker deg usett inn i storebrors klesskap. Over de kraftige skulderputene på den grå Nick Kershaw-aktige Poco Loco-dressen, henger et knall rødt strikkeslips.

-Hva gjør du når du kommer hjem fra fest og oppdager at tjuvgodset trenger en flekkfjernende ekstremvask, før det kan smyges tilbake i brutterns skap?

Jo, du slenger det i vaskemaskinen på kokevask, full sentrifugering og tørketromling.

-Hva gjør du når du åpner døra til tørketrommelen, og desperat registrerer at jo, resultatet er gullende rent, men den vridde, sammenfiltrede filla neppe lenger kvalifiserer for betegnelsen slips?

Jo, du sender noen varme tanker til Forsvaret som har sendt storebror lykkelig uvitende til indre Troms. Uten slips, men i Kongens klær.

Du finner frem rødt, tykt ullgarn og to strikkepinner, og sender en stille bønn om at han skal ha utviklet varig svekkede øyne for detaljer før neste perm.

(Det hjemmestrikkede "slipset" dukket opp ved gjennomgang av noen gamle kasser. Lurer på om jeg rett og slett skal ta det på ved neste slipsdag...)