Men nå vet du det!

Jeg hadde knapt klikket publish på memeposten, før det formelig rant over med ideer for hva jeg kunne ha påstått om meg selv, spesielt av usannheter. Når man tenker seg om, er det utrolig hva man ikke har utrettet i livet. Vel, det får bli en annen gang.

Nå er sannhetens time kommet. Her er fasiten:

1. Esquil, love-storyen er ikke bløff. Flyttelasset bar vi mellom oss fra Kiellandsplass til Grünerløkka.

2. Daglig pendling med rulleskøyter og sykkel langs Ring 2 var i mange år min form for ekstremsport. Sannsynligvis farligere enn basehopp. Når jeg sier uten alvorlige uhell, mener jeg uten uhell som har medført ambulanse, rettsmedisinere, åstedsgranskere, identifiseringseksperter, gips eller varig mèn. Et par årlige skrubbsår har vært tradisjon, men...-

3. -selv da jeg faktisk meiet ned en bil på sykkelstien, kan ikke det karakteriseres som alvorlig for annet enn bilen.

4. Alliene, dette var en sjørøverhistorie, helt korrekt, gratulerer! Jeg seiler ofte og langt men, til nå, stort sett i fantasien. Med mulig unntak av detaljer som Biscaya, novemberstorm og navigasjonsproblemer, skulle jeg ønske at denne historien hadde vært sann.

5. Punktet om Norge Rundt i bil stemmer faktisk. Ihverfall nesten. (Iversen, vi var faktisk ikke innom Kristiansund!) Jeg fant frem et kart hvor jeg hadde merket opp reiseruta. Sørlandskysten- Vestlandet-Trøndelag-Lofoten-Finnmark-sørover gjennom Gudbrandsdalen (her oppdaget jeg at vi faktisk droppet Røros, Elverum og Kongsvinger, beklager!), indre Østland, begge -foldene og Telemark. Men altså fra Mandal i sør til Måløy i vest til Hammerfest i nord til Vardø i øst. Året var rundt 1990, bilen var et monster av en Chevy-van som slurpet bensin for 10 000 i uka, vi hadde sommerjobb som bokselgere og trålet landets gågater på jakt etter "kjøpetryner". Jeg mener å huske at vi tilbakela ca. 15 000 km den sommeren.

Men, Earlgrey, årsaken til at Kristiansund ble forbikjørt har jeg ikke noe godt svar på, men tror kanskje det hadde sammenheng med at det nærmet seg helg, og at reiseruta fra Molde til Trondheim ble kortet ned for å rekke utelivet i bartebyen. (Kristiansund er for øvrig en av to byer verdt å nevne i M&R. Den andre byen er ikke Molde.)

Takk for tilliten fra Røverdatter, som egentlig trodde på alle fem!

Det visste du ikke!

Etter en ufin takling i kommentarfeltet hos Alliene, ble jeg straffet hardt. Hun rett og slett tagget meg. Jeg tar det som en mann, og prøver å snike meg unna....-eller nei. Jeg hopper i det.

Her er fem ting du kanskje ikke visste om meg. Den ene visste jeg ikke engang selv, og er trolig ren, skjær og ondsinnet løgn:

1. For over 13 år siden ble jeg sjekket opp på byen av en sjarmerende dame. Etter to dager flyttet hun inn i leiligheten min på Grünerløkka. Etter noen uker skjønte jeg at hun hadde flyttet inn. Vi deler fortsatt seng og postkasse, og har to fantastiske barn.

2. Jeg har i mange år pendlet daglig til og fra jobb (til sammen 16 km), på in-lines om sommeren og sykkel om vinteren langs en av Oslos mest aggressivt trafikkerte veier (Ring 2), uten vær- og føreforbehold, og uten alvorlige uhell.

3. Jeg har, med in-lines på bena, kollidert med en bil. Skylden var utelukkende bilførerens, etter en plutselig og umotivert kryssing av sykkelstien. Rettferdigheten seiret: Jeg lagde bulk i bilen, og slapp selv unna med skrekken.

4. Jeg har krysset Biscayabukta i novemberstorm i en 45-fots seilbåt. GPS og kartplotter tok kvelden, og vi måtte navigere på gamlemåten med papirkart og kompass. Ved hjelp av godt sjømannskap og/eller flaks kunne vi, etter nesten tre døgn, ankre opp ved Brest i Bretagne, mange erfaringer rikere.

5. I løpet av seks hektiske sommeruker for en del år siden var jeg innom samtlige byer i Norge, bortsett fra Kristiansund. Reisen var i jobbsammenheng og ble gjort med bil.

Tror du på meg...?

Rambukk letter på trykket

Rambukks "code of conduct" har til nå reflektert en viss aversjon mot blogg-memer. Vel kan de være både lesverdige og tankevekkende. Du kommer likevel ikke unna at de, berettiget eller ikke, signaliserer skrivesperre, bloggtørke, kreativ tomgang, garasjesalg og fnisete skoledagbok.

Vel, sannheten er at den prinsipielle, rakryggede og ufravikelige motstanden mot blogg-memer stikker omtrent like dypt som sårheten over ikke å ha blitt tagget. Før nå.

Alliene har utfordret meg:

Jeg skal avsløre ti forskjellige ting jeg gjerne skulle sagt eller burde/kunne si til ti forskjellige personer, men som av ulike årsaker har forblitt eller forblir usagt.

Mennesker som kjenner meg trekker gjerne frem "diplomatiske evner", når jeg skal beskrives. Så, med fare for full diplomatisk krise, her kommer Rambukks verbale klasebombe:

1. Brutale sannhet: Slapp av, det er bare livet!

2. Brutale sannhet: Joda, du er flink, men det er hakket mer sjarmerende når andre enn deg forteller det.

3. Brutale sannhet: Løft blikket fra formalitetene, og kjenn etter selv! Det er forskjell på formell korrekthet og rett.

4. Brutale sannhet: Ikke glem hvor du var før du kom dit du er!

5. Brutale sannhet: Du er faktisk nydelig når du glemmer å være usikker!

6. Brutale sannhet: Du har mistet all troverdighet!

7. Brutale sannhet: Det er nå barna dine er barn. Du kommer til å angre på at du tuller bort de få årene du har dem til låns, bare for å dyrke ditt eget ego!

8. Brutale sannhet: Hvem er det du prøver å imponere? Kan du ikke bare være deg selv?

9. Brutale sannhet: Er ikke livet for kort til å bruke energi på gammelt grums?

10. Brutale sannhet: Det er ikke nødvendig å gå i forsvar når det ikke foreligger noe angrep!


Jeg kaster hansken, og utfordrer Marion, Morten Drægni og Vampus.