Yes We Can

Joda. Videoen er litt glatt og amerikansk i formen. Ingen tvil om det. Etter å ha surfet YouTube og hørt også de ikke-tonesatte talene, er det likevel litt stusselig å måtte konstatere at min manntallstilhørighet kun tillater meg å velge mellom politiske og retoriske fruktfat som Erna, Jens, Lars eller Kristin. Det blir liksom ikke det samme.

Til alle (les: begge) mine amerikanske lesere: "Stand for change"!

Dødelig våpen

Iskwew raljerer treffende over Luftfartstilsynets EU-liste som, i følge lufthavnsjefen ved Haugesund Lufthavn, slår fast at det ikke er ulovlig å ha med seg kniv om bord i fly, såfremt bladlengden er under 6 centimeter og kniven ikke skal brukes til terrorformål.

Jeg skal ikke tvære ut Iskwews glimrende kommentar (les den heller hos henne).

Men historien fikk meg til å tenke på en samtale jeg hadde med en amerikaner for et par år siden. Vi snakket om 11. september, og om den kollektive paranoiaen som fikk sette sitt preg på det amerikanske samfunnet etter at støvet fra tvillingtårnene hadde lagt seg som et mistenksomhetens slør i øynene på lamslåtte borgere.

Min amerikanske venn fortalte om en episode i sikkerhetskontrollen på Reagan National Airport ved Washington DC, noen måneder etter angrepet.

Amerikaneren tilhører en av de få yrkesgruppene i USA som har bæretillatelse for tjenestevåpen ombord i amerikanske innenlandsfly. Rutinemessig blir de nødvendige skjemaer fylt ut, tjenestebevis og bæretillatelse inspiseres og godkjennes, før han blir geleidet gjennom scanneren. Det piper. I håndbagasjen finner vekteren en liten Swiss Army Knife. Lommekniven beslaglegges. Av erfaring vet han at det vil være nytteløst å forsøke å appellere til vekterens sunne fornuft, så han trekker på skuldrene og går.

Få minutter senere entrer han flyet. Uten lommekniv i håndbagasjen.

I futteralet under jakken henger en 9 mm Sig-Sauer. Helt lovlig.