Rambukk letter på trykket

Rambukks "code of conduct" har til nå reflektert en viss aversjon mot blogg-memer. Vel kan de være både lesverdige og tankevekkende. Du kommer likevel ikke unna at de, berettiget eller ikke, signaliserer skrivesperre, bloggtørke, kreativ tomgang, garasjesalg og fnisete skoledagbok.

Vel, sannheten er at den prinsipielle, rakryggede og ufravikelige motstanden mot blogg-memer stikker omtrent like dypt som sårheten over ikke å ha blitt tagget. Før nå.

Alliene har utfordret meg:

Jeg skal avsløre ti forskjellige ting jeg gjerne skulle sagt eller burde/kunne si til ti forskjellige personer, men som av ulike årsaker har forblitt eller forblir usagt.

Mennesker som kjenner meg trekker gjerne frem "diplomatiske evner", når jeg skal beskrives. Så, med fare for full diplomatisk krise, her kommer Rambukks verbale klasebombe:

1. Brutale sannhet: Slapp av, det er bare livet!

2. Brutale sannhet: Joda, du er flink, men det er hakket mer sjarmerende når andre enn deg forteller det.

3. Brutale sannhet: Løft blikket fra formalitetene, og kjenn etter selv! Det er forskjell på formell korrekthet og rett.

4. Brutale sannhet: Ikke glem hvor du var før du kom dit du er!

5. Brutale sannhet: Du er faktisk nydelig når du glemmer å være usikker!

6. Brutale sannhet: Du har mistet all troverdighet!

7. Brutale sannhet: Det er nå barna dine er barn. Du kommer til å angre på at du tuller bort de få årene du har dem til låns, bare for å dyrke ditt eget ego!

8. Brutale sannhet: Hvem er det du prøver å imponere? Kan du ikke bare være deg selv?

9. Brutale sannhet: Er ikke livet for kort til å bruke energi på gammelt grums?

10. Brutale sannhet: Det er ikke nødvendig å gå i forsvar når det ikke foreligger noe angrep!


Jeg kaster hansken, og utfordrer Marion, Morten Drægni og Vampus.

Jumping-sad, whisper-hysterical

Har du noengang opplevd følelsen av ekstremt utagerende paralyse? Følelsen av å sitte naglet bom fast samtidig som kroppen begynner å finne sitt eget bevegelsesmønster? At du sitter der med den moderate og harmoniske hjernen din og vantro bevitner lemmenes opprør mot "sitte-pent-med-avisen-og- kaffen-på-sjubåten-konvensjonen"? At du må sette fra deg kaffen for å frigjøre høyre tommel som tungt pumper en suggererende bass mot låret mens fingrene på venstre hånd lekent turnerer rytmene? At en symbiose av vektløs vokal, gitar og drømmesynth fremkaller et salig smil og hodebevegelser som sist ble observert i Slottsparken på 70-tallet?

Nei, jeg har ikke røyka bestefars gamle sokker.

Lytt på Felix, så skjønner du hva jeg mener. Klikk deg inn her, så skjønner du mer. Eller her. Eller her. Eventuelt her.

Jeg har skrevet om Maika tidligere. Den hyppigste, og mest beskrivende kommentaren fra folk jeg har introdusert Maika for er "jøss!"

En av dem som skrev kommentar til innlegget sier: Dette er et band verdt å merke seg! Kvalitetstung musikk med tekninsk sterk instrumental (deilig i en tid med overdoser av manipulert techno-jalla!), rytmer med dynamisk driv og overraskende vendinger, og helt unik vokal! Spill samme sangen 50 ganger og opplev at denne sprell levende musikken ligger lag på lag og gir deg stadig nye opplevelsesdimensjoner. Dette er bandet sitt som i hvert fall jeg skal heie på!

Jeg lot en lydfrik av en kompis høre på en av låtene. Han ble sittende med hodetelefonene på og øynene lukket gjennom alle sporene.

Fredag, 8. september spiller Maika på intime og stemningsfulle Hellviktangen, en kjapp fergetur fra Aker Brygge. Nesoddinger og stadig flere Oslo-folk har for lengst oppdaget dette fantastiske konsertstedet. Maika på hjemmebane!

De som ikke klarer å vente så lenge, kan oppleve Maika på John Dee allerede 31. august. Her skal de varme opp for svenske The Sounds, som er på verdensturnè.

Snart jul

Tidenes sommerferie har vært lang, varm, off-line (med unntak av nøktern WAP-surfing), og helt fri for lange flyreiser, tettpakkede strender, kosmopolitisk gatetraving, høye utgifter og ditto pes.

Til gjengjeld har ferien vært preget av tid. God tid. Og frihet.

Ikke monoton ventetid, men tid til å være sammen, tid og frihet til å være spontan. Tid til å kjøre over Valdresflya istedenfor gjennom Gudbrandsdalen, selv om det tar flere timer lengre (ikke et vondt ord om Gudbrandsdalen, men strekningen Oslo-Dombås vil aldri bli annet enn en effektiv transportetappe). Tid til å oppdage at gammelt vennskap kan være særdeles korrosjonsbestandig. Tid til å gå i fjellet og oppdage at selv seksåringen klarer tunge sunnmørsfjell, så lenge hun får bestemme tempoet selv. Tid til både klatring og padling med barna på en og samme dag. Tid til å la seksåringen bli fortrolig med å klatre høyt, slippe taket og la tau og sele gjøre jobben. Tid til å bevitne niåringens utrettelige repetisjon av sin egen, uortodokse variant av eskimorulle med kajakk (kantre, sparke seg ut og svømme under kajakken).

Tid til å lage god hyttefrokost, og å holde på til avisene er lest og dagens planer er lagt. Tid til å ikke legge noen planer i det hele tatt. Tid til å dorge etter akkurat nok makrell til en sen middag ved grillen. Tid til å bade selv om klokka nærmer seg midnatt. Tid til en spontan harrytur til Strømstad uten annet formål enn å rusle langs bryggene og spise Budapest-tårta på en benk. Frihet til å suse forbi Nordby uten snev av dårlig samvittighet for ikke å fylle bilen med billig ost og klissete kyllingvinger.

Snapshot fra en strand ved en hytte i Østfold:

Niåringen, en fetter og en kusine legger ut fra land på en "rumperister" (diameter 1 m) i sterk fralandsvind. I friskt driv med kurs mot Færder og Skagerak stopper ferden brått i et skjær omtrent 200 meter fra stranden. Columbus, da Gama og Polo går i land, sikrer fartøyet med en "tung stein" (ca. 1 kg), og begynner å utforske skjæret. Mens barna er opptatt med arkeologiske utgravinger på den andre siden, tar et vindkast tak under rumperisteren og slenger den kast i kast utover fjorden. Fra land ser vi at de skipbrudne har oppdaget katastrofen og løper mot fortøyningsstedet. I noen spennende sekunder venter vi spent på hvordan de skal velge å angripe situasjonen, og håper de har dømmekraft nok til ikke å stupe uti for å ta opp jakten. Så snur de seg mot land og veiver med armene mens de frydefullt skrekkslagne roper på hjelp. Det vil si, vinden sluker ropene, men vi "kjenner våre pappenheimere", og vet at det ropes. Etter en kald og kjapp redningsaksjon, er barna eskortert trygt til fastlandet. Eventyret avsluttes i høye bølger med en vellykket båtjakt på en flyvende rumperister.

Snapshot fra Hard Rock Cafè Gøteborg:

Rambukk sammen med seks spreke damer: Kjære konemor, to døtre, svigerinne, svigerinnens kvinnelige samboer/kjæreste og svigerinnens kvinnelige samboer/kjærestes datter.

Alle som har vært på en Hard Rock Cafè vet at servitrisene ikke akkurat går i bunad. Min kjære kommenterer skjørtelengden og mener at her har de virkelig kuttet kostnader. Morsom aha-opplevelse når mitt (sikkert moralsk haltende) forsvar av skjørtelengden (..jeg syns skjørtelengen er fin, jeg..) varmt og energisk bifalles av selskapets kvinnelige kjærestepar!

Snapshot fra London:

I det ferien går inn i sin avsluttende fase, meldes det at Harrods har åpnet årets juleutstilling.

Klukkesundag

Klukk, sa den gamle ferja
ved brygga i solgangsvind.
Klukk, sa den vesle båra
vennleg mot ferja inn.
Klukk, klukk sa to jenter på tofta
sæle av kjærleik og sorg.
Klukk, klukk sa dertil to høner
som kom frå byen i korg.
Klukk, sa det i ein koffert
som stille vart lempa om bord.

Så var det tida for avgang
og farkosten gleid utpå fjord.
Jentene smilte milde
og ferja huska så smått.
Det var ein slik klukkesundag
då verda hadde det godt

(Tarjei Vesaas)

Et innlegg hos Marion fikk meg til å børste støv av dette diktet.

Drømmedame

Tirsdag ettermiddag. På vei hjem med Nesoddbåten. Ser ut over fjorden og prøver å holde meg våken. Klokka er kvart på fem. Telefonen ringer. På displayet står det "Hjem".

-Hei hei!

-Hvor er du nå?

-Sitter på båten.

-Kan du skynde deg hjem?

Jeg trekker pusten og bruker et mikrosekund til å skanne alle mulige scenarioer som skulle gjøre det presserende for meg å infinne meg ASAP. (Sykdom eller skade, en avtale jeg har glemt, noe som må repareres, datatrøbbel, bulka bilen, innbrudd, torpedo på trappa, nødvendig tur til IKEA, sliten kone?)

-Det er åttendedelsfinale, Brasil - Ghana om et kvarter! Vi tar middag og øl i sofaen, høres det greit ut?

-Eh...vil du se fotball, frivillig?!

-Klart, jeg kommer og henter deg på brygga!

Noen dager bare rocker.

WTO, perler og kumøkk

Innen 30. juni skal regjeringene i rundt 50 av WTOs medlemsland, deriblant Norge, forhandle seg frem til en landbruks- og handelspolitisk avtale vedrørende kutt i, og harmonisering av tollvern, internstøtte og eksportstøtte.

Sterke krefter ønsker at forhandlingene skal bryte sammen. De føler seg truet. De vet at en fremforhandlet avtale vil medføre konkurranse både på pris og kvalitet.

Andre mener at WTO er nøkkelen, eller ihvertfall et utgangspunkt, for en fri verdenshandel hvor også utviklingslandene skal kunne inkluderes i den globale økonomiske veksten.

Ordførere fra mer enn halvparten av norske kommuner har skrevet under på et opprop mot forslaget til WTO-avtale.

En av initiativtagerne, Arnfinn Nergård (Sp) hevder, i dagens Dagsavisen, at norsk landbruk har felles interesser med landbruket i utviklingslandene i kampen mot matvareindustrien i store, rike land.

Han sier ingenting om de himmelstormende forskjellene i subsidie- og beskyttelsesnivå, mulighetene for innenlandsk avsetning, og mange utviklingslands egne ønsker om å kunne vinne innpass i vestlige butikkhyller på rettferdige vilkår.

Så kommer uttalelsen som ikke behøver noen kommentar. Bare stille undring over evnen til å finne perler i kumøkk:

"Det handler også om matvaresikkerhet. Det er et sunnhetstegn for norsk landbruk at vi fant e.coli-sauen. Det hadde vært mye vanskeligere med importert kjøtt."

Menn og dameundertøy

Oppdrag til Rambukk: Innkjøp av bh til sin kjære.

Piece of cake.

Tappert og målbevisst entrer jeg undertøysavdelingen på Steen & Strøm. Etter over en halv times smyging mellom hyllene, vurdering og leting, må jeg kapitulere (øvrige kunder og betjening har trolig allerede stemplet meg som tvilsom undertøysfetisjist).

Jeg oppsøker en ekspeditrise som ser hyggelig ut.

-Jeg ser etter en fin bh. Ikke til meg selv altså..!

-Hvilken type tenkte du på?

-Eh, nei det måtte være en sånn to-pupps med reimer og seletøy og hele pakka...-lett å få opp, glipper det ut av meg.. (hevede øyebryn)

Jeg geleides mot noen som skal være eksepsjonelt gode og behagelige (dog til en eksepsjonelt ubehagelig pris).

De ser flotte ut, hvite og feminine (-og av den typen som formelig ber om å bli hektet av, om du skjønner...)

Fornøyd fisker jeg opp bankkortet og gjør meg klar til å avslutte handelen.

-Du, jeg må vite hvilken størrelse du skal ha.

Størrelsen, ja, selvfølgelig. Det er ikke urimelig at de leveres i ulike størrelser. Akkurat som det som skal inni dem.

Hm, farlig farvann, tenker jeg. Her finnes ingen feilmargin eller tabbekvote. Jeg kan ikke ringe for å spørre, dette skal jeg klare selv. Jeg har ikke tid til å dra hjem for å sniktitte i klesskapet. Dette må avgjøres her. Og nå.

-Omtrent så store.

Jeg plasserer hendene i skålform foran brystkassa i et forsøk på å illustrere. (Innser at jeg ser ut som en 17-åring i en hverdagslig muggekonversasjon med kompiser). Gestikuleringen illustrerer lidenskapelig fiksjon mer enn virkelighet, viser det seg. Ekspeditrisen sukker vennlig , men overbærende.

Et øyeblikks innskytelse gir meg en ny ide. Genialt! Jeg kan bare peke ut de puppene i butikken som ligner mest.

Heldigvis innhentes jeg av anstendighetens festbrems, og dropper tanken, før det er for sent.

-Det er vanskelig uten å se dem på. Er det mulig å bruke utstillingsdukker?

Ekspeditrisen ser tvilende på meg, men innser kanskje at her må noe gjøres for å slippe å ha meg hengende rundt lenger. Hun ønsker nok å gjeninnta rollen som diskret og hjelpsom ekspeditrise i fin undertøysbutikk.

Hun sender meg et ok-nå-skal-vi-være-skikkelig-gærne-smil, stripper fire forskjellige utstillings-torsoer og plasserer dem i stram givakt ved siden av hverandre på disken. Vi har gaflet oss inn på fire størrelser i omtrent riktig format. Ekspeditrisen monterer varene. Jeg står litt på avstand som en eneste stor Miss Norway-jury.

De andre kundene i butikken har sluttet å titte diskret, og står nå rundt og glaner åpenlyst.

-Nummer to fra venstre. Det er henne!

Utstillingsdukkene lempes ned fra disken, jeg drar kortet og ekspeditrisen sukker lettet.

Piece of cake.

Spiders are lousy swimmers

Rushing home from a busy day at work. A lump of stress in my chest.

Simultanious-capasity-challenge: Eating dinner while remote controlling nine year old sailing princess packing drysuit, lifejacket, gloves, towel, extra clothes and other gear. Off to dinghy training.

Rigging the Optimist, checking sail, airbags, block, boom lift and kicker. Helping sailing princess force her head through the tiny hole in the neck seal (makes a child birth look easy and painless).

Daddy is lucky-guy today: Following the sailors with go-cartish RIB. Adrenalin. Lots of wind and salty seawater in my face, racing, surfing and jumping the waves (and looking after the sailing kids, of course...).

Suddenly, an unexpected jibe forces sailing princess in to a total capsize. Dad speeding over to give comfort and advice for the turning-drill. Daughter swimming around, obviously looking for something in the water. Comfort not needed.

With fascination, she had been following the movements of a misplaced spider wandering around on one of the airbags. This had led to a moment´s lack of concentration, resulting in the jibe and capsize. In the water, she had noticed the continuous presence of the sailing spider, now on top of the turned hull. In a glimpse of scientific curiosity she had, with her fingers, ejected the spider off the boat and into the sea, gathering empirical data regarding a spider´s ability to swim.

Conclusion: Spiders are lousy swimmers.

She rights the boat and continues sailing.

Afterwards: Waffles, coffee, chatting and laughing while the sun sets.

Working day-feeling of stress completely vanished.

On top

Some days are "Yuppie-days".

What is a "Yuppie-day"?

A "Yuppie-day" would be just like another working-day, with working-tasks, had it not been for the additional elements of formality, i.e. dark suit, white shirt, tie, black socks without holes, tidy manicure, water-combed hair, briefcase, polished shoes, polished smile and maybe a plane ticket.

In other words: Executive look. Sharp dressed. Cool. Important. Man of the world.

The morning turns out to be a bit more busy than normal.

Daddy needs to shave (no rough "dirty-look" today), button the shirt (carefully ironed the previous night) and windsor the tie in front of the mirror. Un-windsor it and unbutton the shirt after an enthusiastic bear-hug from a raspberryjam-sticky, affectionate five-year old. Turbo-iron a clean shirt, button it and windsor the tie while rushing past the mirror.

Five-year old clean, dressed and ready with lunch-box and bobby-pin, giving daddy an indulgent look. Rushing out the door. Rushing back in to check the iron. It's off. Hit the road to kindergarten.

Five-year old safe in kindergarten. Hug. Wave. - Check.

Run.

Well seated in the Airport Express Train. Double cortado, Stan Getz on the iPod, a last glance at the papers.

A sense of acknowledgement and even some discreet smiles from other travellers.

Executive look. Sharp dressed. Cool. Important. Man of the world.

Security check at the airport. As I carefully fold my jacket into a plastic box, I notice.

Just under the collar, hanging down the back like a merry streamer. A pair of panties, evidently used, butterside out, size five years, white and red with motif "Bamse, the strongest bear in the world".

Displayed on my suit the whole morning to the obvious amusement for the public.

A useful reminder of the things that count.

(Translated by request. Here is the original post)

La Sosta leve!

Fra sitt semi- (ev. kvasi-) urbane eksil på Nesodden, hender det rett som det er at Rambukk savner livet på Adamstuen.

Halsbrekkende aking på Idioten om vinteren, og hverdagsgrilling med venner når snøen er borte. "Indian Summer" og klokkeklang i Stensparken. Byens flotteste utepils på St. Hanshaugen. Blomster og gårdsegg hos Magne på hjørnet. Parmesan og mascarpone hos Mario. Kort vei til alt. Langt unna skremmebildet av Tigerstaden.

En unik småbyatmosfære innenfor Ring 2.

Det nærmeste du kommer hjertet i denne "småbyen" er La Sosta. Hjørnet Brageveien - Ullevålsveien. Duft av nymalte kaffebønner og fersk, italiensk småmat. Inne står Marco (bildet) ved espressomaskinen. Alltid vennlig, effektiv, hjelpsom og inkluderende. Akkurat som Silvia, Ingrid, Henning eller en av de andre som bidrar til at dette gatehjørnet nå er et eneste stort smilehull.

God kaffe får du overalt, ikke bare her. Det som gjør La Sosta til en virkelig god kaffebar er ikke først og fremst kaffen (at den er perfekt er noe du får med på kjøpet).

Den gode, tilbakelente atmosfæren, familier og venner som samles etter jobb og skole, alltid noen å si hei til, kommentarer og samtaler på tvers av de små bordene, beskjeder og nøkler som formidles over disken, barn som er på fornavn med en betjening som er på fornavn med dem, og som vet hvem de skal sjarmere for å innkassere et sukkertøy.

Alt dette gjør at La Sosta har opparbeidet en status som et sosialt sentrum, et selvsagt møtested i lokalmiljøet, og et ettertrykkelig ballespark til myten om at livet i storbyen er kaldt, upersonlig og fremmedgjørende.

Det er mer trygt lokalmiljø her enn mange steder i bygde-Norge.

Da La Sosta for en tid tilbake sto (og fortsatt står) i fare for å miste leiekontrakten, mobiliserte et samlet nabolag med leserinnlegg, underskriftskampanje og synkron søvnløshet. Det sier ikke så rent lite om hvor viktig denne caféen er for mange mennesker.

Egentlig er dette et sted som burde forbli en godt skjult hemmelighet.

Gode ting bør imidlertid deles, så:

En dobbel espresso takk!

(Foto: Aftenposten)

Miljøpudler

1
Langøyene
Opprinnelig to øyer som i gamle dager var adskilt av et sund. Sundet ble, i første halvdel av forrige århundre, benyttet som søppelfylling for Oslo. I dag danner fyllingen fundamentet for en stor gresslette som forbinder de to øyene. Sletten munner ut i en av de fineste og mest barnevennlige sandstrendene i Indre Oslofjord. Hvis stemningen fortsatt er god når siste båt går tilbake til byen, slår man bare opp teltet og nyter sommernatten og hverandre.

2
Gressholmen, Rambergøya og Heggholmen
Her lå Norges første hovedflyplass(!) fra 1927. Her finner man spor etter såpekokeri, malingfabrikk, smalsporet jernbane(!) og kanonstillinger. I dag forbinder Oslofolk øyene med frodig og romantisk skjærgårdsidyll, små badeviker, en koselig kro og store mengder villkaniner.

3
Malmøykalven, Malmøya og Ormøya
Et eneste stort naturvernområde. Sjeldne blomster, smale veier, hemmelige badesteder og gamle, staselige villaer. Til Malmøykalven kan du vade over ved lavvann og nyte stillheten.

4
Husbergøya
Økologisk "klasserom" for barn og ungdom fra Oslo. Faget er bærekraftig og økologisk bruk av naturen. Fugle- og plantelivet er rikt, og landskapet er kupert og grønt.

5
Skjærholmene
Varme svaberg, små blomster som dirrer i sommerbrisen, båter på svai med badestigen ute, småtorsk, krabber og en kveldssol som aldri går ned.

6
Nesodden
Rambukks biotop. Kystkultur. Strender. Svaberg. Hvite seil, åreknirk og snekkedunk. Eplehager, syrin og jordbær. Landlig idyll og ren luft. Langt nok fra storbyen til at hvilepulsen er lav, nært nok til at espressosmaken fortsatt sitter i ganen når du kommer hjem.

7
Giftdeponi
Som et ledd i en opprydning av sjøbunnen i indre havnebasseng skal Oslo Havn, over to år, dumpe 1 million kubikkmeter slam akkurat her. Dette tilsvarer 8,5 ganger volumet på Oslo Plaza. Slammet inneholder konsentrasjoner av tungmetaller, organiske miljøgifter og PCB. Å deponere slammet på land er teknisk mulig, men dyrere.

Ironisk nok var det miljøpartiet SV ved miljøvernministeren som klippet snora for giftdeponiet. Den samme statsråden satte nylig foten ned for en sammenlignbar giftdeponering i Drammensfjorden. Helen Bjørnøy bor i Drammen. Dette er kanskje tilfeldig, men hva er i så fall årsaken til at disse sakene er vurdert ulikt?

Er det noen som husker miljøbevegelsens paroler fra noen tiår tilbake? Den innbitte kampen mot å bruke havet som dumpingplass for giftig avfall? Venstresidens kompromissløse (og i mange tilfeller betimelige) holdning mot kapitalkreftenes ansvarsfraskrivelse?

I følge Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom, er "fjorder og havner over hele landet forurenset av miljøgifter, og for å få ryddet opp trengs gode lokale miljøløsninger".

Flott. Enig så langt.

Men så kommer den logiske kortslutningen: "Det er den helhetlige opprydningen i Oslo havn et godt eksempel på".

Da gjenstår spørsmålene:

*Ville den "radikale" miljøbevegelse forholdt seg like rolig og medgjørlig om miljøvernministeren hadde vært fra Høyre?

*På hvilket tidspunkt ga dere opp kampen for et rent hav?

På nettsidene til Neptun kan du lese mer.

Open letter to all Brits

Rambukk is blessed with the pleasure of having several friends and aquaintances living in, or descended from the British Isles.

Blessed because many Brits have a great sense of humour, i.e. compatible with mine (though more often than not served with a dash of malicious pleasure). Brits are culturally related to Norwegians, they are good at small-talk, patient enough for big-talk, they love music (from brass to jazz), beer and football, and they sing (not like the Norwegian murmur). Despite a common prejudice towards the British (fried-) cuisine, there are Brits who know how to cook (-and I happen to know them both!).

Brits are amazing skiers (not amazingly good, just amazing!), provided that there is a Norwegian around on the top to turn their skis in the skiing-direction, then push. Down, at the bottom of the hill, their sportsmanship urge themselves to argue with the paramedics, insisting that they feel "just marvelous!", while collecting gear and bodyparts, limping bravely and determined towards the lift for a new ride.

The Brits are proud traditionalists and consider themselves to be quite unique (which they are!). Not neccessarily a true anecdote, but nevertheless a good one: On the 22nd October 1957, The Times had a headline on the front page, saying "Heavy fog in Channel - Continent cut off!".

The Brits also have quite a strategic mind, illustrated in this joke:

One dark night an Englishman and an Irishman are driving head on, on a twisty road. Both are driving too fast and collide on a sharp bend in the road. To the amazement of both, they are unscathed, though their cars are both destroyed. In celebration of their luck, both agree to put aside their dislike for the other from that moment on. The Englishman goes to the boot and fetches a bottle of 12 year old whisky. He hands the bottle to the Irishman, whom exclaims, "may the Irish and the English live together forever, in peace, and harmony!" The Irishman then tips the bottle and gulps half of the whisky down. Still flabbergasted over the whole thing, he hands the bottle to the Englishman, whom replies: '' no thanks, I'll just wait till the Police get here!"

Are the Brits spotless then? -you might ask.

No, absolutely not. There is one big issue. One question that almost keeps me awake at night. One, existential question that none of my British friends has been able to answer comprehensibly yet.

Some even assert that I must be wrong, and that my imagination is just playing with me.

If you listen carefully to spoken English, whether it be in a conversation, on BBC or in a movie, you will probably hear a sound in-between certain words. A sound that apparently doesn't belong to the words pronounced.

As a linguistic mosquito, the sound of the letter "r" frequently pops up between words ending with an "a"- (or "a"-like) sound and words beginning with one. Also sometimes after words ending with an "e"-sound.

Examples: "law-r-abiding", "al quaida-r-attack" and "gaza-r-area".

My question is simply: Why? Is it some sort of a phonetic crutch, present for the sole purpose of helping with the pronunciation? Is it a genetic defect only audible to people from outside the Queen's Empire?

Or is it just me?

Please educate me!

Can you swing Olos?*

(*Kan du huske Olos?)

Vår. Lyden av humla som suser, dovne bølger som rytmisk plasker mot stranda, fuglene som kvitrer, Rambukk som nyser. Duften av gress, syrin, glødende kull og varm asfalt. Eller i pollen-intense øyeblikk: duften av ingenting.

Rambukks teori er at våren er vakker for at pollenallergikere skal kunne bevare livsgnisten. Rennende øyne og kløende respirasjonskanaler blir liksom et mer akseptabelt åk når epletrærne står i blomst, enn når høststormen uler rundt nåva. Det er en mening med alt.

Våren før i tiden var også smaken av vørterøl og Solo på søndagsmiddag hos mormor og morfar. (En blanding som for øvrig faktisk ikke var helt halvgærn. Helt halvgærn var forresten heller ikke smaken av eggedosis med O-boy, så kanskje Rambukk skulle prøve på nytt i voksen alder, før anbefalingen viderebringes...)

Soloetikettene ble forventningsfullt revet av, og vi moret oss med dagens Olos. (For yngre lesere: Olos ble trykket på baksiden av Soloetiketter, og inneholdt morsomme ord for ord-oversettelser mellom norsk og engelsk)

Noen eksempler:
*The speedy window went on reason at Hammers party. (Hurtigruta gikk på grunn ved Hammerfest)
*He came driving in a bad car. (Han kom drivende i et badekar)
*House of the Rising Sun. (Huset til den reisende sønnen)
*Your sister looks sweet. (Søsteren din lukter svette)
*The big thing made a wood roof. (Stortinget gjorde et vedtak)
*Yeswell, is there someone that shall have nei or? I shall stick out a trip and shop some foodproducts. Coming back about round ten minutes. (Javel, er det noen som skal ha no eller? Jeg skal stikke ut en tur og handle litt matvarer. Kommer tilbake om rundt 10 minutter)
*Are you hero on the did? (Er du helt på jordet?)
*He was still the same. (Han var stille, den samen)
*I'm in the mood for love. (Jeg er i gjørma bak låven)
*There smoke the garden snake. (Der røk hageslangen)

Noen flere?

Kunne hatt det verre

Når:

-arbeidsdagen fylles med mange, store, prioriterte og krevende oppgaver (i og for seg spennende og utfordrende),

-vervene og oppgavene man i rolige stunder tok på seg, plutselig krever store deler av døgnet (i og for seg meningsfullt, sosialt og berikende),

-femåringens bursdagsfest skal planlegges og gjennomføres (i og for seg en sann glede, og i og for seg har Rambukk sluppet billig unna her..),

-niåringen skal på seiltrening og pappa skal kjøre følgebåt (i og for seg også en sann glede og et kjærkomment avbrekk fra kontoret),

-niåringen skal på riding (her er Rambukk i og for seg fritatt),

-lekser skal følges opp, Harry Potter og Astrid Lindgren skal leses, pludring og tulling skal skje (i og for seg morsomt og berikende),

-matpakker skal smøres, innkjøp skal gjøres, klær vaskes, hybelkaniner temmes og regninger betales (i og for seg en sur dyd av nødvendighet),

-sommerværets tørkende potensiale krever vedkapping og kløyving NÅ (i og for seg et avkoblende og forfriskende arbeid),

-gode venner skal gifte seg og eget kjærlighetsliv skal pleies (i og for seg intet mindre enn en priviligert aktivitet),

-vennskap skal holdes varme (i og for seg inspirerende og morsomt),

-skolen, barnehagen og sameiet skal avvikle dugnad og sommerens gatefest skal planlegges (i og for seg bare hyggelig),

-når alt dette plutselig skal presses inn i en åletrang filofax-måned, kan tilværelsen føles som en vedvarende slipsdag.

Slipsdagfølelsen har akkurat festet grepet, når følgende MMS-melding tikker inn fra en tilbakelent lillebror: "kunne hatt det verre...", ledsaget av bildet over.

UN International Tribunal for Belarus?

Med gårsdagens demonstrative arrestasjon av den hviterussiske opposisjonslederen Milinkevich, viser Lukasjenko verden fingeren. Han fremstår totalt upåvirket av massiv, internasjonal kritikk.

Til New York Times uttaler USAs utenriksminister Condoleezza Rice at USA fordømmer fengslingen og anmoder Lukasjenko om å respektere det internasjonale samfunnets krav om å forholde seg til aksepterte prinsipper i forholdet til politisk opposisjon.

NATOs generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer, kaller arrestasjonen antidemokratisk og krever umiddelbar løslatelse, og at Lukasjenko avstår fra slike handlinger. Han sier videre at det Euro-Atlantiske samfunnet ikke kan akseptere slike forhold i hjertet av Europa.

En anonym amerikansk embedsmann går langt i å antyde at USA og Europa forbereder økonomiske straffereaksjoner, og kaller den siste arrestasjonsbølgen "a last gasp effort to maintain control over things".

Hviterussiske br23 blog - minsk, belarus skriver: "This is the most crucial point after the “elections”. If this arrest of the leader produces big enough outcry in the West and strong enough reaction inside the country, we’ll be able to say that Belarus has a new alternative leader. Otherwise, he’ll probably rot in jail (together with mister Kazulin), and Belarus will rot and decompose for another five years at least."

Rambukk kan ikke annet enn å tiltre hans vurdering. Her må vestlige myndigheter kjenne sin besøkelsestid. Praktisk talt alle nøkkelpersoner i den hviterussiske opposisjonen har blitt fengslet. Hviterussland er sovjetisk i sin totalitære egenrådighet.

Spørsmålet er om vestlige myndigheters vedtak om reiseforbud og utenrikspolitisk sabelrasling er egnet som annet enn diplomatisk skuebrød for hjemlig opinion.

Lukasjenko lar seg åpenbart ikke skremme av brølende papirtigre.

Ortografi er feigt!

Denne velsignelsen presset seg gjennom Rambukks spam-filter nylig:

Can you read this?
Olny srmat poelpe can.

Coludn´t blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The phaonmneal pweor of the hmuan mnid, aoccdrnig to a rscheearch at Cmabrigde Uinervtisy, it deosn't mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, the olny iprmoatnt tihng is taht the frist and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a taotl mses and you can sitll raed it wouthit a porbelm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe. Amzanig huh? yaeh and I awlyas tghuhot slpeling was ipmorantt!

Eller på norsk:
En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lesbar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehlet.

Som elev ved Bjørknes, ble Rambukk i sin tid skolert i hurtiglesing. Målet var å se bildet av hver setning, ja gjerne hvert avsnitt som en helhet. Vil du lese en hel bok uten å føle noe, er hurtiglesing tingen! Ønsker du å trenge inn i historien, må nok turtallet reduseres noe. Men, til poenget:

Er det mulig, gjennom intens og utrettelig trening, å utvikle en hurtiglesingskapasitet så ekstrem at hele sider kan slukes som en visuell helhet? Skal vi si ett sekund pr. side? Noen mener faktisk det. Rambukk liker å tro at disse finnes, og at det er de som på stat-counteren fremstår som "duration of visit: 1 second"...

Rambukk har likevel en mistanke om at "huilbterlulter-teorien" har sine klare begrensninger for større enheter enn enkeltord.

Hva med en utgave av James Joyce´s "Ulysses" hvor alt annet enn de to første og de to siste ordene står hulter til bulter?

For the record: Rambukk har forsøkt seg på Ulysses, og ville trolig hatt et like stort utbytte av en slik huilbterlulter-utgave som originalversjonen.

-Og det skyldes ikke Rambukks hurtiglesingsevner.

Navigare interruptus

Noen ganger er det ikke de største musklene som vinner...

Et slags påskebudskap

Påske. Ferie. Kvitfjell. Ski-in. Ski-out. Snø. Sol. Ski. Tid. Ro. Bok. Spill. Samtaler. Mat. Vin.

En tømmerhytte, åtte voksne, åtte barn...

Badstua fyres opp etter syv tøffe timer i alpinbakken med rød-svarte løyper og barnebakke på skift. Støle kropper benker seg, praten går og duggfriske bokser sprettes mens middagen putrer seg klar på kjøkkenet. Gradestokken når aldri 60 pluss. Badstudøra er like lukket som inngangen til Steen & Strøm en lørdag formiddag. Barn tar ikke badstu. De stikker bare innom en kjapp tur, før de hylende løper ut i snøen. Igjen og igjen.

Et badstu-sitat fra en snøbadende, travel fireåring:

"Puh, her var det varmt! Jeg begynner nesten å svette!"

Påsken 2006, et lykkelig kaos og mennesker man er glad i. Takk for turen!

Jenta fra verdensrommet?

Nei, men et heftig, herlig, fremadstormende band fra den idylliske halvøya i indre Oslofjord. Maika.

Lurer du på hva du skal gjøre førstkommende fredag og lørdag?

Slutt å lur, pakk med deg god stemning, kjæresten, evnen til å lytte og nyte, venner, kjente og tilfeldig forbipasserende på gaten, og tropp opp på legendariske Blue Monk i Oslo (St. Olavsgate 23). Konserten med Maika er GRATIS!!

Fra ca. 22.30 vil lokalet fylles med intense riff, tett lydbilde, energisk performance og gode låter fra denne sympatiske gjengen, som har blitt sammenlignet med storheter som Briskeby, Furia og Tool (for egen regning kan Rambukk legge til assosiasjoner til Bjørk). Sammenligninger er uansett ikke helt rettferdige, Maika er Maika. Helt enkelt.

Sitat NRK Urørt:

"Falling out of the not so blue sky...
Aria and her band have provided their environment with doomsday theories, dark horror stories, sweet love songs and general frustration ever since the year 2000. With songs that are well crafted and that feature a strong melody base that makes them work just as well with vocals and a single guitar as with the whole band, Aria started Maika together with her co-writer and guitar player Micro. Determined to make Maika a success they decided to leave everything behind and move to Oslo from western Norway, where they further developed their unique sound through recordings and many gigs. In May 2005, Maika had the honor of being front page band at the independent music site Uhørt ("Unheard"), and their underground hit "Concave Glass" has made artists in Oslo, nurses in Kongsberg and bar owners in Prague smile and dance ecstatically. Listen, and let Maika’s music dance you through a soundscape of jumping-sad, whisper-hysterical rock."

Klikk deg inn her for smakebiter:
Uhørt
Myspace
Maika

Lord of the flies

He is president of a relatively big European country. He just won the election for his third term, with a vast majority of the votes, i.e. more than 80 percent(!). In theory, the election was fair and open. In theory, the country has political pluralism. In theory, he is strong. In theory, his political power is complete. In theory, he has secured his country through the transformation from a warm space in a Cold War to freezing isolation in an unipolar world. In theory, his people is impressed of his achivements and reforms. In theory, the economic growth of his country is sustainable. In theory.

Still: The allmighty president is hiding. He is not celebrating the victory with his people. He is not even speaking to his people. Is he seriously ill? Is he depressed? Is he on holiday? Is he dead?

Fact: Political parties are not banned, but the heavy media is controlled by the President.
Fact: According to independent, international observers, the electional-campaign, nor the election was fair or open.
Fact: The economic growth, decreasing unemployment-rates and increasing individual wealth are based on under-priced gas from big-brother Russia and "ad-hocish" and non-sustainable industrial reforms.
Fact: Russia is starting to demand something in return for the cheap gas and political legitimation.
Fact: There is no such thing as a free lunch.
Fact: The political pressure on the regime from other countries is hardening.
Fact: The support from countries like Iran and Cuba won´t help much.
Fact: Nobody knows whether he will attend a meeting with Russian President Vladimir Putin to mark the 10th anniversary of the loose union between Russia and Belarus. The Kremlin doesn´t know. The Russian Foreign Ministry doesn´t know. The Belarusian Foreign Ministry, the Presidential Administration and the Belarusian embassies probably know, but won´t tell.
Fact: A diplomat said "I think he's unable to console himself and so he's not being allowed out. His advisers don't know what to do".
Fact: Western governments have refused visas for Mr Lukashenko and are supporting the opposition leaders.
Fact: The main opposition leader, Milinkevich is in Vienna for discussions with the Austrian government, which holds the rotating European Union presidency. He then goes to Strasbourg to visit the European Parliament, before meeting EU foreign ministers for talks in Luxembourg.
Fact: Lukashenko said "The political battles are over. The country has peace and order like it had before, despite some disturbances the police settled quickly and efficiently."

Fact: Wrong, Luka.

The snowball of democracy, freedom and civil rights has been pushed into motion, and will not stop rolling.