Miljøpudler

1
Langøyene
Opprinnelig to øyer som i gamle dager var adskilt av et sund. Sundet ble, i første halvdel av forrige århundre, benyttet som søppelfylling for Oslo. I dag danner fyllingen fundamentet for en stor gresslette som forbinder de to øyene. Sletten munner ut i en av de fineste og mest barnevennlige sandstrendene i Indre Oslofjord. Hvis stemningen fortsatt er god når siste båt går tilbake til byen, slår man bare opp teltet og nyter sommernatten og hverandre.

2
Gressholmen, Rambergøya og Heggholmen
Her lå Norges første hovedflyplass(!) fra 1927. Her finner man spor etter såpekokeri, malingfabrikk, smalsporet jernbane(!) og kanonstillinger. I dag forbinder Oslofolk øyene med frodig og romantisk skjærgårdsidyll, små badeviker, en koselig kro og store mengder villkaniner.

3
Malmøykalven, Malmøya og Ormøya
Et eneste stort naturvernområde. Sjeldne blomster, smale veier, hemmelige badesteder og gamle, staselige villaer. Til Malmøykalven kan du vade over ved lavvann og nyte stillheten.

4
Husbergøya
Økologisk "klasserom" for barn og ungdom fra Oslo. Faget er bærekraftig og økologisk bruk av naturen. Fugle- og plantelivet er rikt, og landskapet er kupert og grønt.

5
Skjærholmene
Varme svaberg, små blomster som dirrer i sommerbrisen, båter på svai med badestigen ute, småtorsk, krabber og en kveldssol som aldri går ned.

6
Nesodden
Rambukks biotop. Kystkultur. Strender. Svaberg. Hvite seil, åreknirk og snekkedunk. Eplehager, syrin og jordbær. Landlig idyll og ren luft. Langt nok fra storbyen til at hvilepulsen er lav, nært nok til at espressosmaken fortsatt sitter i ganen når du kommer hjem.

7
Giftdeponi
Som et ledd i en opprydning av sjøbunnen i indre havnebasseng skal Oslo Havn, over to år, dumpe 1 million kubikkmeter slam akkurat her. Dette tilsvarer 8,5 ganger volumet på Oslo Plaza. Slammet inneholder konsentrasjoner av tungmetaller, organiske miljøgifter og PCB. Å deponere slammet på land er teknisk mulig, men dyrere.

Ironisk nok var det miljøpartiet SV ved miljøvernministeren som klippet snora for giftdeponiet. Den samme statsråden satte nylig foten ned for en sammenlignbar giftdeponering i Drammensfjorden. Helen Bjørnøy bor i Drammen. Dette er kanskje tilfeldig, men hva er i så fall årsaken til at disse sakene er vurdert ulikt?

Er det noen som husker miljøbevegelsens paroler fra noen tiår tilbake? Den innbitte kampen mot å bruke havet som dumpingplass for giftig avfall? Venstresidens kompromissløse (og i mange tilfeller betimelige) holdning mot kapitalkreftenes ansvarsfraskrivelse?

I følge Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom, er "fjorder og havner over hele landet forurenset av miljøgifter, og for å få ryddet opp trengs gode lokale miljøløsninger".

Flott. Enig så langt.

Men så kommer den logiske kortslutningen: "Det er den helhetlige opprydningen i Oslo havn et godt eksempel på".

Da gjenstår spørsmålene:

*Ville den "radikale" miljøbevegelse forholdt seg like rolig og medgjørlig om miljøvernministeren hadde vært fra Høyre?

*På hvilket tidspunkt ga dere opp kampen for et rent hav?

På nettsidene til Neptun kan du lese mer.

Open letter to all Brits

Rambukk is blessed with the pleasure of having several friends and aquaintances living in, or descended from the British Isles.

Blessed because many Brits have a great sense of humour, i.e. compatible with mine (though more often than not served with a dash of malicious pleasure). Brits are culturally related to Norwegians, they are good at small-talk, patient enough for big-talk, they love music (from brass to jazz), beer and football, and they sing (not like the Norwegian murmur). Despite a common prejudice towards the British (fried-) cuisine, there are Brits who know how to cook (-and I happen to know them both!).

Brits are amazing skiers (not amazingly good, just amazing!), provided that there is a Norwegian around on the top to turn their skis in the skiing-direction, then push. Down, at the bottom of the hill, their sportsmanship urge themselves to argue with the paramedics, insisting that they feel "just marvelous!", while collecting gear and bodyparts, limping bravely and determined towards the lift for a new ride.

The Brits are proud traditionalists and consider themselves to be quite unique (which they are!). Not neccessarily a true anecdote, but nevertheless a good one: On the 22nd October 1957, The Times had a headline on the front page, saying "Heavy fog in Channel - Continent cut off!".

The Brits also have quite a strategic mind, illustrated in this joke:

One dark night an Englishman and an Irishman are driving head on, on a twisty road. Both are driving too fast and collide on a sharp bend in the road. To the amazement of both, they are unscathed, though their cars are both destroyed. In celebration of their luck, both agree to put aside their dislike for the other from that moment on. The Englishman goes to the boot and fetches a bottle of 12 year old whisky. He hands the bottle to the Irishman, whom exclaims, "may the Irish and the English live together forever, in peace, and harmony!" The Irishman then tips the bottle and gulps half of the whisky down. Still flabbergasted over the whole thing, he hands the bottle to the Englishman, whom replies: '' no thanks, I'll just wait till the Police get here!"

Are the Brits spotless then? -you might ask.

No, absolutely not. There is one big issue. One question that almost keeps me awake at night. One, existential question that none of my British friends has been able to answer comprehensibly yet.

Some even assert that I must be wrong, and that my imagination is just playing with me.

If you listen carefully to spoken English, whether it be in a conversation, on BBC or in a movie, you will probably hear a sound in-between certain words. A sound that apparently doesn't belong to the words pronounced.

As a linguistic mosquito, the sound of the letter "r" frequently pops up between words ending with an "a"- (or "a"-like) sound and words beginning with one. Also sometimes after words ending with an "e"-sound.

Examples: "law-r-abiding", "al quaida-r-attack" and "gaza-r-area".

My question is simply: Why? Is it some sort of a phonetic crutch, present for the sole purpose of helping with the pronunciation? Is it a genetic defect only audible to people from outside the Queen's Empire?

Or is it just me?

Please educate me!

Can you swing Olos?*

(*Kan du huske Olos?)

Vår. Lyden av humla som suser, dovne bølger som rytmisk plasker mot stranda, fuglene som kvitrer, Rambukk som nyser. Duften av gress, syrin, glødende kull og varm asfalt. Eller i pollen-intense øyeblikk: duften av ingenting.

Rambukks teori er at våren er vakker for at pollenallergikere skal kunne bevare livsgnisten. Rennende øyne og kløende respirasjonskanaler blir liksom et mer akseptabelt åk når epletrærne står i blomst, enn når høststormen uler rundt nåva. Det er en mening med alt.

Våren før i tiden var også smaken av vørterøl og Solo på søndagsmiddag hos mormor og morfar. (En blanding som for øvrig faktisk ikke var helt halvgærn. Helt halvgærn var forresten heller ikke smaken av eggedosis med O-boy, så kanskje Rambukk skulle prøve på nytt i voksen alder, før anbefalingen viderebringes...)

Soloetikettene ble forventningsfullt revet av, og vi moret oss med dagens Olos. (For yngre lesere: Olos ble trykket på baksiden av Soloetiketter, og inneholdt morsomme ord for ord-oversettelser mellom norsk og engelsk)

Noen eksempler:
*The speedy window went on reason at Hammers party. (Hurtigruta gikk på grunn ved Hammerfest)
*He came driving in a bad car. (Han kom drivende i et badekar)
*House of the Rising Sun. (Huset til den reisende sønnen)
*Your sister looks sweet. (Søsteren din lukter svette)
*The big thing made a wood roof. (Stortinget gjorde et vedtak)
*Yeswell, is there someone that shall have nei or? I shall stick out a trip and shop some foodproducts. Coming back about round ten minutes. (Javel, er det noen som skal ha no eller? Jeg skal stikke ut en tur og handle litt matvarer. Kommer tilbake om rundt 10 minutter)
*Are you hero on the did? (Er du helt på jordet?)
*He was still the same. (Han var stille, den samen)
*I'm in the mood for love. (Jeg er i gjørma bak låven)
*There smoke the garden snake. (Der røk hageslangen)

Noen flere?

Kunne hatt det verre

Når:

-arbeidsdagen fylles med mange, store, prioriterte og krevende oppgaver (i og for seg spennende og utfordrende),

-vervene og oppgavene man i rolige stunder tok på seg, plutselig krever store deler av døgnet (i og for seg meningsfullt, sosialt og berikende),

-femåringens bursdagsfest skal planlegges og gjennomføres (i og for seg en sann glede, og i og for seg har Rambukk sluppet billig unna her..),

-niåringen skal på seiltrening og pappa skal kjøre følgebåt (i og for seg også en sann glede og et kjærkomment avbrekk fra kontoret),

-niåringen skal på riding (her er Rambukk i og for seg fritatt),

-lekser skal følges opp, Harry Potter og Astrid Lindgren skal leses, pludring og tulling skal skje (i og for seg morsomt og berikende),

-matpakker skal smøres, innkjøp skal gjøres, klær vaskes, hybelkaniner temmes og regninger betales (i og for seg en sur dyd av nødvendighet),

-sommerværets tørkende potensiale krever vedkapping og kløyving NÅ (i og for seg et avkoblende og forfriskende arbeid),

-gode venner skal gifte seg og eget kjærlighetsliv skal pleies (i og for seg intet mindre enn en priviligert aktivitet),

-vennskap skal holdes varme (i og for seg inspirerende og morsomt),

-skolen, barnehagen og sameiet skal avvikle dugnad og sommerens gatefest skal planlegges (i og for seg bare hyggelig),

-når alt dette plutselig skal presses inn i en åletrang filofax-måned, kan tilværelsen føles som en vedvarende slipsdag.

Slipsdagfølelsen har akkurat festet grepet, når følgende MMS-melding tikker inn fra en tilbakelent lillebror: "kunne hatt det verre...", ledsaget av bildet over.