24. mai 2006

Miljøpudler













1
Langøyene
Opprinnelig to øyer som i gamle dager var adskilt av et sund. Sundet ble, i første halvdel av forrige århundre, benyttet som søppelfylling for Oslo. I dag danner fyllingen fundamentet for en stor gresslette som forbinder de to øyene. Sletten munner ut i en av de fineste og mest barnevennlige sandstrendene i Indre Oslofjord. Hvis stemningen fortsatt er god når siste båt går tilbake til byen, slår man bare opp teltet og nyter sommernatten og hverandre.

2
Gressholmen, Rambergøya og Heggholmen
Her lå Norges første hovedflyplass(!) fra 1927. Her finner man spor etter såpekokeri, malingfabrikk, smalsporet jernbane(!) og kanonstillinger. I dag forbinder Oslofolk øyene med frodig og romantisk skjærgårdsidyll, små badeviker, en koselig kro og store mengder villkaniner.

3
Malmøykalven, Malmøya og Ormøya
Et eneste stort naturvernområde. Sjeldne blomster, smale veier, hemmelige badesteder og gamle, staselige villaer. Til Malmøykalven kan du vade over ved lavvann og nyte stillheten.

4
Husbergøya
Økologisk "klasserom" for barn og ungdom fra Oslo. Faget er bærekraftig og økologisk bruk av naturen. Fugle- og plantelivet er rikt, og landskapet er kupert og grønt.

5
Skjærholmene
Varme svaberg, små blomster som dirrer i sommerbrisen, båter på svai med badestigen ute, småtorsk, krabber og en kveldssol som aldri går ned.

6
Nesodden
Rambukks biotop. Kystkultur. Strender. Svaberg. Hvite seil, åreknirk og snekkedunk. Eplehager, syrin og jordbær. Landlig idyll og ren luft. Langt nok fra storbyen til at hvilepulsen er lav, nært nok til at espressosmaken fortsatt sitter i ganen når du kommer hjem.

7
Giftdeponi
Som et ledd i en opprydning av sjøbunnen i indre havnebasseng skal Oslo Havn, over to år, dumpe 1 million kubikkmeter slam akkurat her. Dette tilsvarer 8,5 ganger volumet på Oslo Plaza. Slammet inneholder konsentrasjoner av tungmetaller, organiske miljøgifter og PCB. Å deponere slammet på land er teknisk mulig, men dyrere.

Ironisk nok var det miljøpartiet SV ved miljøvernministeren som klippet snora for giftdeponiet. Den samme statsråden satte nylig foten ned for en sammenlignbar giftdeponering i Drammensfjorden. Helen Bjørnøy bor i Drammen. Dette er kanskje tilfeldig, men hva er i så fall årsaken til at disse sakene er vurdert ulikt?

Er det noen som husker miljøbevegelsens paroler fra noen tiår tilbake? Den innbitte kampen mot å bruke havet som dumpingplass for giftig avfall? Venstresidens kompromissløse (og i mange tilfeller betimelige) holdning mot kapitalkreftenes ansvarsfraskrivelse?

I følge Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom, er "fjorder og havner over hele landet forurenset av miljøgifter, og for å få ryddet opp trengs gode lokale miljøløsninger".

Flott. Enig så langt.

Men så kommer den logiske kortslutningen: "Det er den helhetlige opprydningen i Oslo havn et godt eksempel på".

Da gjenstår spørsmålene:

*Ville den "radikale" miljøbevegelse forholdt seg like rolig og medgjørlig om miljøvernministeren hadde vært fra Høyre?

*På hvilket tidspunkt ga dere opp kampen for et rent hav?

På nettsidene til Neptun kan du lese mer.

11 kommentarer:

Sometimes sa...

Lesningen gikk fra lett gåsehud, med tanke på hvor fin sommeren er i Oslofjorden, til grøss og gru når du kommer til det giftige slammet. Jeg hørte en av disse aksjonist-mammaene på radio og hun sa at hun var blitt engasjert fordi barna hennes stilte spørsmål om det var trygt å bade til sommeren. Hun visste ikke og måtte sjekke på nettet, og hun sa det tok henne to minutter å skjønne at dette er ikke bra...

Helge Samuelsen sa...

Godt at folk er engasjert i slike viktige saker!

Personlig har jeg aldri vært klar over hvor dårlig plasseringen av dette deponiet er! Dette er ikke bra!

Uansett ser det ut til at horisonten ikke rekker lenger enn til nesetippen for de ansvarlige. Hvor er prinsippet om at forurenser skal betale her? Hva er logikken med å flytte giftstoffer fra et sted i havet til et annet? Er ikke det som å sope dritt under teppet? Hvor lang er nedbrytingstiden? (For tungmetaller: Aldri) Skal kommende generasjoner eventuellt måtte gjøre jobben vi skulle ha gjort?

Internasjonale studier viser at tungmetaller i sjø går inn i matkjeden blant annet gjennom fisk og skalldyr. I mennesker gir dette potensiellt alvorlige helseplager.

I New York er det forsket på sediment dynamikk, som viser at dumpet masse der migrerer opptil 80 kilometer. Selv om strømforholdene i Oslofjorden skulle være mindre kraftige, viser dette alikevel at de forurensede massene ikke nødvendigvis holder seg på plass.

Skummelt. Hvorfor ikke gjøre ting skikkelig, når en først går igang? Uheldigvis ser vi atter en gang det moderne "liksom-miljøvern" i full blomst.

Rigmor sa...

Først leste jeg og tenkte at, vel, disse britene du skriver brev til i innlegget under, kan ha noe å lære angående miljøvern. (Jeg vet ikke hvor sann statistikken er, men den sa at Storbritannia skaper nok søppel til å fylle Royal Albert Hall annenhver time). Så kommer jeg til det giftige slammet, og står ved at Storbritannia har mye å lære men at Norge som miljøforbilde kanskje er overvurdert. (Jeg jobber med mennesker som mener Norge er eventyrland, med gratis skole og rene skoger)

Anonym sa...

Hårreisende sak. Egentlig. Det burde ikke være tvil om hva løsningen måtte bli. Egentlig.

Men på den annen side, ville ikke en opprydning vært et tema uten det faktum at operaen skulle bygges.
Slik jeg ser det, blir miljøet i Oslofjorden verken bedre eller verre av at det giftige slammet flyttes fra et sted til et annet.

Jeg kan ikke skjønne at det skulle være noen større miljømessig forbrytelse å la være og rydde opp i Bjørvika enn andre forurensa viker langs kysten.

Men når det er sagt. Det burde prioriteres i langt større grad, å rydde opp dritten etter tidligere generasjoners uvitenhet. Det er naturlig at et prestisjeprosjekt som operaen får så stor oppmerksomhet som det får, men det er likevel bare en dråpe i havet hva forurensning angår.

Erlend

Anonym sa...

Viktig sak du tar opp, Rambukk. Eg må innnrømme at eg ikkje har kjempemykje detaljkunnskap, men illustrasjonen din får fram poenget om at det blir dumpa mykje drit i eit naturrikt område.

Men kunne du sagt litt meir om alternativet? Kva vil det koste å deponere giftslammet på land, og kva vil det koste dersom slammet ikkje legge seg i ro der det blir dumpa?

Og til slutt: Veit du den faktiske skilnaden på skilnaden på giftslammet i oslofjorden giftslammet i Drammensfjorden?

God helg!

Lars-Henrik

Anonym sa...

Ja, på overflaten ser det rent og pent ut. Miljøgifter kan man jo ikke se. Men de er der, altså etter et par hundre års industriell virksomhet. For eksempel er det områder med svært høy forurensning uten for Steilene. Som ingen på Nesodden meg bekjent har løftet en finger for å gjøre noe med. Båtfolket engasjerer seg sterk mot deponering av slam - men ikke med et knyst i forhold til småbåthavnene som er fulle med tungmetaller og TBT fra bl.a. bånnstoffet på de samme småbåtene. Fint prinsipp at forurenser skal betale. Da bør altså småtbåteierne betale for å få rydda opp i Friognerkilen, Paddehavet og Nesset (Dette er områder som er ille, og hvor det skjer en kontinuerlig spredning av faenskapet). Fronter du den også, eller?

På samme måte som det kontinuerlig spres miljøgifter fra Oslo havn ved ferjeanløp. Fiskerne i indre Oslofjord har vært dødsstille om at fisken de selger er full av miljøgifter. De engasjerer seg nå - når fisken blir svart i bruken (leirepartiker).

Og så er vi selsagt helt ukritiksk til at det eneste realistiske alternativet til deponering i sjø har vært Langøya - det eneste gode alternativet for behandling av uorganisk miljøavfall som har en varighet på femten år til. Riktignok synes ikke Gjelsten & co at det er noe problem å fylle oppdette et år før tia med lite giftige sedimenter, men det hadde ikke jeg gjort heller hvis jeg kunne inkassere noen titalls millioner netto.

Nå er det jo slik at det blir en folkeavstemning på Nesodden om saken, og utfallet er langt på vei gitt. Det blir nei til "giftdumping" og dermed nei til opprydding i forurensede masser. Vi kjører hjem i våre dieseldrevne SUV'er bader / fisker i det samme forurensede vannet og tror at vi har gjort noe bra for miljøet. Det tror jeg altså ikke vi har.

Julie sa...

Du sier akkurat det som trenger å bli sagt. Jeg bor selv i "et eneste stort naturvernområde" og har samlet underskrifter mot dette både via bloggen og dør til dør.

Rambukk sa...

Lars Henrik:
Eit alternativa til deponering i sjøen er å la slammet ligge, altså i indre hamn. Dette er inga god løysing, oppryddinga i hamna er viktig. No ligg slammet utildekt på botnen, og vert virvla opp av straumar frå skipspropellar o.l.

Eit anna, og meir ansvarleg alternativ er å ta opp slammet, frakte det til Langøya ved Holmestrand og deponere det i Norsk Avfallshåndtering (NOAH) sitt annlegg for spesialavfall. Dette er i utgangspunktet dyrare på kort sikt. Konkrete beløp har figurert i media, men noko komparativ totalkalkyle er, så vidt meg bekjent, ikkje utarbeidd. Eit slikt reknestykke må og ta omsyn til dei langsiktige kostnadane, herunder risiko for ulike scenario. I tillegg til økonomiske meirkostnader, vil eit "worst case scenario" føre med seg betydelege miljøkostnader. Den realistiske forskjellen for sjølve deponeringa kan, i følge Bellona, vere nede i ca. 40 mill.

Eit deponi i sjøen vil, over tid, medføre ekstrakostnader (langtidskontroll, overvaking og ev. tilleggstiltak), og det juridiske ansvaret etter prosjektperioden er noko uklart, og kan i verste fall pulveriserast. Med landdeponering vil kostnadane vere faste, definerte og avslutta etter endt deponering. Det juridiske ansvaret for slammet vil vere klart definert.

Deponering i sjøen vil i praksis vere irreversibelt. I lang tid vil massene (eit 8 meter tjukt lag) vere eksponert for påvirkning frå straum, turbulens, djupvatn-utskifting, marine organismer, undersjøiske ras, seismiske og mekaniske krefter.

Eg seier ikkje at eit djupvatn-deponi treng å føre til ei miljøkatastrofe. Ut frå kontrollerte skrivebordsberegningar kan ein finne støtte for at dette vil fungere. Problemet er at naturen ikkje lar seg styre. Når lekkasjen og spreiinga først er eit faktum, vil det vere svært vanskeleg å stanse den. Noreg har forplikta seg til å ta omsyn til "Føre var prinsippet"

Når det gjeld den faktiske skilnaden mellom situasjonen i indre Oslofjord og Drammensfjorden, er den ikkje enkel å sette fingeren på. Type og konsentrasjon av giftstoff er tilsvarande. I følge dagsavisen.no, 17. januar i år, forklarer Miljøverndepartementet den ulike handsaminga med at sakene er komne til departementet på ulikt vis. Sitat: "I Drammensområdet har det kommet mange lokale klager. I desember grep så Bjørnøy inn og ba om en annen løsning. I Oslo er deponeringen en del av den storstilte oppryddingen og nybyggingen i havneområdet, og saken er allerede klarert av Oslo kommune. I den saken har ikke Bjørnøy involvert seg."

Detaljer i sakene er sjølvsagt ulike, men prinsippet burde vere det same: Giftig avfall bør handsamast på den sikraste måten. Ikkje den "billigaste". Men den sikraste. Det er billigast, over tid.

Anonym:
Ja, helt klart, småbåthavnene og skipsledene er fulle av miljøgifter. Selv om TBT nå er forbudt i bunnstoff, er dette et stoff med lang oppholdstid i sedimenter. Det forsvinner ikke av seg selv. Stoffet er ekstremt giftig, og går inn i næringskjeden og fører til sterilitet og akutte giftvirkninger for bl.a. plankton, krepsdyr, larver, skjell og fisk.

Jeg er helt enig i prinsippet om at forurenser skal betale. Dette er et politisk ansvar, både i forhold til å iverksette effektive tiltak, og å finansiere dem / fordele kostnader. Så får vi bli tøffere i forhold til å påvirke våre folkevalgte.

Anonym, jeg tror ikke vi er uenige her. Men det påvirker ikke min soleklare rett til å engasjere meg i en konkret sak om (i prinsippet) det samme temaet. En sak som pågår akkurat nå. Vi synes begge å mene at målet er et renere hav. Det hjelper ikke å gjøre ingenting fordi man bare kan gjøre litt!

Du må gjerne kjøre SUV for min del, det er din sak.

Rambukk sa...

Takk, Julie, oppdaget bloggen din nå. Jeg har vært treg i avtrekkeren (med annet enn moralsk støtte) i denne saken. Men jo mer jeg leser og hører, jo mer sikker blir jeg på at dette er riv rav ruskende galt.

Writer'n sa...

Jeg kjenner ikke saken inngående, men for meg synes det komplett meningsløst å "flytte" problemet. Det er som å gjøre fra seg på plena til naboen og håpe at vinden holder seg stabil slik at man kan slippe lukta selv.

Forsåvidt ikke overraskende at det skjer. Korttenkt og billig...som mange løsninger har en tendens til å bli.

John T sa...

Fryktelig leit, altså. Men takk for en veldig fin innføring i øyene som alle herfra snakker så varmt om.