Snart jul

Tidenes sommerferie har vært lang, varm, off-line (med unntak av nøktern WAP-surfing), og helt fri for lange flyreiser, tettpakkede strender, kosmopolitisk gatetraving, høye utgifter og ditto pes.

Til gjengjeld har ferien vært preget av tid. God tid. Og frihet.

Ikke monoton ventetid, men tid til å være sammen, tid og frihet til å være spontan. Tid til å kjøre over Valdresflya istedenfor gjennom Gudbrandsdalen, selv om det tar flere timer lengre (ikke et vondt ord om Gudbrandsdalen, men strekningen Oslo-Dombås vil aldri bli annet enn en effektiv transportetappe). Tid til å oppdage at gammelt vennskap kan være særdeles korrosjonsbestandig. Tid til å gå i fjellet og oppdage at selv seksåringen klarer tunge sunnmørsfjell, så lenge hun får bestemme tempoet selv. Tid til både klatring og padling med barna på en og samme dag. Tid til å la seksåringen bli fortrolig med å klatre høyt, slippe taket og la tau og sele gjøre jobben. Tid til å bevitne niåringens utrettelige repetisjon av sin egen, uortodokse variant av eskimorulle med kajakk (kantre, sparke seg ut og svømme under kajakken).

Tid til å lage god hyttefrokost, og å holde på til avisene er lest og dagens planer er lagt. Tid til å ikke legge noen planer i det hele tatt. Tid til å dorge etter akkurat nok makrell til en sen middag ved grillen. Tid til å bade selv om klokka nærmer seg midnatt. Tid til en spontan harrytur til Strømstad uten annet formål enn å rusle langs bryggene og spise Budapest-tårta på en benk. Frihet til å suse forbi Nordby uten snev av dårlig samvittighet for ikke å fylle bilen med billig ost og klissete kyllingvinger.

Snapshot fra en strand ved en hytte i Østfold:

Niåringen, en fetter og en kusine legger ut fra land på en "rumperister" (diameter 1 m) i sterk fralandsvind. I friskt driv med kurs mot Færder og Skagerak stopper ferden brått i et skjær omtrent 200 meter fra stranden. Columbus, da Gama og Polo går i land, sikrer fartøyet med en "tung stein" (ca. 1 kg), og begynner å utforske skjæret. Mens barna er opptatt med arkeologiske utgravinger på den andre siden, tar et vindkast tak under rumperisteren og slenger den kast i kast utover fjorden. Fra land ser vi at de skipbrudne har oppdaget katastrofen og løper mot fortøyningsstedet. I noen spennende sekunder venter vi spent på hvordan de skal velge å angripe situasjonen, og håper de har dømmekraft nok til ikke å stupe uti for å ta opp jakten. Så snur de seg mot land og veiver med armene mens de frydefullt skrekkslagne roper på hjelp. Det vil si, vinden sluker ropene, men vi "kjenner våre pappenheimere", og vet at det ropes. Etter en kald og kjapp redningsaksjon, er barna eskortert trygt til fastlandet. Eventyret avsluttes i høye bølger med en vellykket båtjakt på en flyvende rumperister.

Snapshot fra Hard Rock Cafè Gøteborg:

Rambukk sammen med seks spreke damer: Kjære konemor, to døtre, svigerinne, svigerinnens kvinnelige samboer/kjæreste og svigerinnens kvinnelige samboer/kjærestes datter.

Alle som har vært på en Hard Rock Cafè vet at servitrisene ikke akkurat går i bunad. Min kjære kommenterer skjørtelengden og mener at her har de virkelig kuttet kostnader. Morsom aha-opplevelse når mitt (sikkert moralsk haltende) forsvar av skjørtelengden (..jeg syns skjørtelengen er fin, jeg..) varmt og energisk bifalles av selskapets kvinnelige kjærestepar!

Snapshot fra London:

I det ferien går inn i sin avsluttende fase, meldes det at Harrods har åpnet årets juleutstilling.