29. juni 2006

Klukkesundag

Klukk, sa den gamle ferja
ved brygga i solgangsvind.
Klukk, sa den vesle båra
vennleg mot ferja inn.
Klukk, klukk sa to jenter på tofta
sæle av kjærleik og sorg.
Klukk, klukk sa dertil to høner
som kom frå byen i korg.
Klukk, sa det i ein koffert
som stille vart lempa om bord.

Så var det tida for avgang
og farkosten gleid utpå fjord.
Jentene smilte milde
og ferja huska så smått.
Det var ein slik klukkesundag
då verda hadde det godt

(Tarjei Vesaas)

Et innlegg hos Marion fikk meg til å børste støv av dette diktet.

4 kommentarer:

Marion sa...

Så fint! Det hadde jeg ikke lest før. Og selv om det er om slik ein klukkesundag da verda hadde det godt blir jeg litt trist av å lese det, for jeg kjenner meg som den jenta som sitter og ser båten med kjæresten dra :)

Rambukk sa...

En klukkesundag rommer mange historier.

For meg er dette diktet sommerdag ved en sunnmørsfjord. Knallblå himmel, irrgrønne lier, ferjekø, blomster i veikanten, små bølger mot fjæresteinene, skvaldring av sjøfugl, ei tresnekke som dunker forbi, en kurv med jordbær og god tid.

AL sa...

Hei!!!
This is a very refreshing poem :)

(Sorry for writing my comments in English. My written norwegian is not very impressive)

... thanks for dropping by blog

Buddy sa...

Danken fur stoppen bei mine blogkst!

He he - Buddy