Tirsdag ettermiddag. På vei hjem med Nesoddbåten. Ser ut over fjorden og prøver å holde meg våken. Klokka er kvart på fem. Telefonen ringer. På displayet står det "Hjem".
-Hei hei!
-Hvor er du nå?
-Sitter på båten.
-Kan du skynde deg hjem?
Jeg trekker pusten og bruker et mikrosekund til å skanne alle mulige scenarioer som skulle gjøre det presserende for meg å infinne meg ASAP. (Sykdom eller skade, en avtale jeg har glemt, noe som må repareres, datatrøbbel, bulka bilen, innbrudd, torpedo på trappa, nødvendig tur til IKEA, sliten kone?)
-Det er åttendedelsfinale, Brasil - Ghana om et kvarter! Vi tar middag og øl i sofaen, høres det greit ut?
-Eh...vil du se fotball, frivillig?!
-Klart, jeg kommer og henter deg på brygga!
Noen dager bare rocker.
4 kommentarer:
He he, ingen (åpenbar) hake. Jeg kunne selvfølgelig sjekket skapene for nyinnkjøpte, dyre sko, klær, menn etc., men er ikke av den mistenksomme typen.
Kanskje det bare rett og slett var lønn for strevet i undertøysbutikken forleden...
Lillemy: Ja, det ordner seg for snille gutter!
Tobb1: Masse lange flate ballær! Norsk fotball kan da være spennende nok, spesielt neste sesong, når Aalesund er tilbake der de hører hjemme. Vet om en bra spiss, ja. Han er brasilianer og spiller i oransje trøye (forhåpentlig lenge ennå). Merk deg navnet Dede Anderson...
Legg inn en kommentar