Innen 30. juni skal regjeringene i rundt 50 av WTOs medlemsland, deriblant Norge, forhandle seg frem til en landbruks- og handelspolitisk avtale vedrørende kutt i, og harmonisering av tollvern, internstøtte og eksportstøtte.Sterke krefter ønsker at forhandlingene skal bryte sammen. De føler seg truet. De vet at en fremforhandlet avtale vil medføre konkurranse både på pris og kvalitet.
Andre mener at WTO er nøkkelen, eller ihvertfall et utgangspunkt, for en fri verdenshandel hvor også utviklingslandene skal kunne inkluderes i den globale økonomiske veksten.
Ordførere fra mer enn halvparten av norske kommuner har skrevet under på et opprop mot forslaget til WTO-avtale.
En av initiativtagerne, Arnfinn Nergård (Sp) hevder, i dagens Dagsavisen, at norsk landbruk har felles interesser med landbruket i utviklingslandene i kampen mot matvareindustrien i store, rike land.
Han sier ingenting om de himmelstormende forskjellene i subsidie- og beskyttelsesnivå, mulighetene for innenlandsk avsetning, og mange utviklingslands egne ønsker om å kunne vinne innpass i vestlige butikkhyller på rettferdige vilkår.
Så kommer uttalelsen som ikke behøver noen kommentar. Bare stille undring over evnen til å finne perler i kumøkk:
"Det handler også om matvaresikkerhet. Det er et sunnhetstegn for norsk landbruk at vi fant e.coli-sauen. Det hadde vært mye vanskeligere med importert kjøtt."
2 kommentarer:
Det er ille at subsidier og beskyttelse av norsk landbruk skal medføre at vi må nøye oss med kjøtt av dårligere kvalitet.
Grimbrand er nettopp kommet tilbake fra Sør Afrika, og har lært en ting: nordmenn aner ikke hva en skikkelig biff er!
Kvaliteten på norske landbruksvarer er skremmende lav.
Å importere varer fra U-land som har kontroll over egene ressurser er også en av de beste måtene å drive utviklingshjelp på.
Jeg synes ikke det er spesielt ille at norske politikere kjemper for frihandel for fisk, men ikke landbruk. Jeg tror ikke noe land sitter i WTO og tenker på "det beste for verden", hver og en vil beskytte sitt eget lands interesser. Det skulle da bare mangle at ikke vi også gjør det. Og da er det også naturlig at man tenker på landbruksindustrien heller enn det norske folks ganer og magesekker.
Rent prinsipielt i alle fall. Personlig er jeg ikke overbegeistret for måten det norske landbruket drives på, og er ikke sikker på om jeg ønsker at det skal beskyttes.
Legg inn en kommentar