Når:-arbeidsdagen fylles med mange, store, prioriterte og krevende oppgaver (i og for seg spennende og utfordrende),
-vervene og oppgavene man i rolige stunder tok på seg, plutselig krever store deler av døgnet (i og for seg meningsfullt, sosialt og berikende),
-femåringens bursdagsfest skal planlegges og gjennomføres (i og for seg en sann glede, og i og for seg har Rambukk sluppet billig unna her..),
-niåringen skal på seiltrening og pappa skal kjøre følgebåt (i og for seg også en sann glede og et kjærkomment avbrekk fra kontoret),
-niåringen skal på riding (her er Rambukk i og for seg fritatt),
-lekser skal følges opp, Harry Potter og Astrid Lindgren skal leses, pludring og tulling skal skje (i og for seg morsomt og berikende),
-matpakker skal smøres, innkjøp skal gjøres, klær vaskes, hybelkaniner temmes og regninger betales (i og for seg en sur dyd av nødvendighet),
-sommerværets tørkende potensiale krever vedkapping og kløyving NÅ (i og for seg et avkoblende og forfriskende arbeid),
-gode venner skal gifte seg og eget kjærlighetsliv skal pleies (i og for seg intet mindre enn en priviligert aktivitet),
-vennskap skal holdes varme (i og for seg inspirerende og morsomt),
-skolen, barnehagen og sameiet skal avvikle dugnad og sommerens gatefest skal planlegges (i og for seg bare hyggelig),
-når alt dette plutselig skal presses inn i en åletrang filofax-måned, kan tilværelsen føles som en vedvarende slipsdag.
Slipsdagfølelsen har akkurat festet grepet, når følgende MMS-melding tikker inn fra en tilbakelent lillebror: "kunne hatt det verre...", ledsaget av bildet over.
7 kommentarer:
Hehe. Sår er tross alt til for å strøs salt i.
Hilsen
Tilbakelent lillebror
Ah..hehe :-)
Får du lyst til å kaste litt salt tilbake eller?
Det er rart det der; det er gjerne når man trenger en ferie som mest at sånne meldinger kommer...
Jeg hadde nok antakelig valgt Lillebrors tilværelse akkurat nå.... På den annen side: Når jeg leser om all verdens forunderligheter som fyller dagene dine, ser jeg at du er en priviligert mann (med unntak av hybelkaninene..). Problemet er kanskje at at det av og til blir så fryktelig fullt av alle slike privilegier?
Ja, Rambukk er kanskje ganske enkelt overpriviligert? Med unntak av en klype salt i sårene..
Enig, Havheks.
Bildet er fra Rambukks gamle jaktmarker, Storfjorden/Ørskogvika, omtrent midtveis mellom Ålesund og Geiranger.
Høygravid og sylteforkjøla kan jeg ikke annet enn å være litt misunnelig på lillebror. Selv har jeg en meget lite kajakkegnet fasong for tida, men satser stort på å ta hvertfall noe tapt kajakktid igjen utpå sensommeren. Enn så lenge trøster jeg meg med Paul padler Europa - en trivelig trøst.
Vakkert bilde, vi har også kano, og kan se tilbake på mange herlige turer.
Det er godt i en ellers så krevende dager.
Legg inn en kommentar