Allienes meritter på marsipanfronten ga inspirasjon til å fortelle om en ganske lik situasjon, omtrent på samme tid, men i det Rambukkske hjem.Årets julekalender inneholder ikke sjokolade eller plastleker. Ikke engang luker er det i den.
Nei, årets julekalender er intet mindre enn en tovet katt. Rett og slett. Denne julekatten er utstyrt med en slags lomme.
Hver morgen inspiseres lommen av to pysjamastøflende barn. Opp fra lommen drar de en lapp. På lappen står det f.eks. "Bake pepperkaker", "Gå på kino", "I dag får dere lage middag", "Fotmassasje" eller andre ting som er ment som beskjedne høydepunkt i en lang adventstid.
Forrige lørdag var dagen for å "Lage marsipan". Ikke som i "Farge og forme ferdigkjøpt marsipan", men som i "Lage marsipan".
Far hadde for anledningen trukket lappen "Handle brød, melk og juletre, samt henge opp lys i granbusken i hagen".
Mye bra kan sies om min kjære. Faktisk veldig mye. Blant alle hennes flotte egenskaper er imidlertid ikke evnen/viljen til å følge oppskrifter til punkt og prikke, eller lytte til råd som medfører ekstra tidsbruk.
Mens jeg pakker sammen returplast/-papir/-glass og panteflasker, registrerer jeg at damene beslutter å droppe skolding av mandlene. Jeg tenker i mitt stille sinn at "her skal det virkelig lages konditorfagets svar på dansk rugbrød". Akkompagnert av entusiastisk kvitring fra kjøkkenet, forlater jeg klokelig åstedet.
-Lykkelig uvitende om episoden av kreativ, utagerende og fnisende improvisering som utspiller seg når den gode, gamle mandelkverna med sveiv viser seg å være sunket i jorden.
Jeg skjønner tegninga når jeg kommer hjem og finner opptil flere bataljoner med sjokoladepyntede figurer i mørk, grov mørtelmasse, og min kjære med et hektisk smil om munnen, i det hun febrilsk forsøker å vaske den elektiske kaffekverna med vann og Zalo.
Smaken? Annerledes, men absolutt ikke vond. Særlig om man prøver å ikke tenke på marsipan.
Konsistensen? Ikke akkurat espressomalt.
16 kommentarer:
Brunmelert marsipan, altså?
Jeg måtte lese den setningen om å droppe skolding tre ganger før jeg turte å fortsette.
He he, det gleder meg å høre at du kom deg velberget igjennom!
Den julekalenderen hørtes egentlig litt kjip ut. Pliktøvelser i stedet for sjokolade?
Vampus, jo, men det finnes pliktøvelser for voksne som er høydepunkter for de små. Kalenderen inneholder ikke opplevelser som "Vaske opp", "Rydde rommet" eller "Gå med søpla", tross alt. Den inneholder heller ikke mark! (jf. linken til artikkel i Nettavisen). Tro meg, dette er tidenes kalender!
Ha ha!
Jeg støtter din kjære fullt og fast i at oppskrifter ikke må følges til punkt og prikke og ikke å lytte til råd som medfører ekstra tidsbruk.
Jada, Røverdatter, hyggelig at dere rotter dere sammen..
Historien fikk meg til å tenke på min mors karamellpudding-forsøk for en del år siden. Stressa som hun var, bommet hun i farten og hadde kanelstang oppi i stedet for den foreskrevne vaniljestangen. Vel, tenkte hun, kanelpudding kan sikkert bli en ny tradisjon, men la meg slenge oppi litt vaniljesukker for å berge den litt. Hvorpå hun hadde oppi noen gode skjeer bakepulver.
Det ble riskrem den jula :)
Liten, jeg ante ikke at det var sånn man laget riskrem..
(morsom historie!)
Haha! Det var jo et utrolig pussig sammentreff! Fru Rambukk og jeg får ta et kurs i kokebok-konsultasjon sammen...
I motsetning til Vampus synes jeg den julekalenderen hørtes helt topp ut! Det er selvsalgt fordi vi har noe lignende her hos oss, men med innslag av godis og hjerteformede såpestykker i tillegg til bakedager, nisseturer osv. Det er utrolig koselig, og min egen private lille protest til kalenderhelvetet!
Genialt! Den brune marsipanen må da vel, rent stilmessig, passe perfekt til den tova katten?!
Alliene: Kokebok-konsultasjonskurs er nok ikke noe for oss. Et fredelig demonstrasjonstog mot kalenderhelvetet, derimot, det er vel mer i vår gate! Fotmassasje med aromatisk olje er forresten årets vinner.
Lillemy, ja, det er definitivt et tova preg over marsipanen! Jeg ville nok for øvrig valgt et annet ord enn "stilmessig".
Utrolig morsomt å lese! Selv er jeg hjemme hos mamma og pappa før hver jul for å lage marsipan og mintkuler. Det har vi gjort så lenge jeg kan huske (jeg er 30 nå), og det er koselig, særlig når pappa leser boken "Magnus, Lindberg og hesten Mari", for det blir ikke ordentlig marispankveld uten den (det har han også gjort så lenge jeg kan huske). I går var årets kveld for konfektdugnad, og det er jo en supertradisjon! Og vi husket å skolde mandlene! God jul!
En riktig god jul til deg også, Bastet!
Siden jeg aldri har bakt før i hele mitt liv (nå droppet vi marsipanene), tenkte jeg at å få hjelp av en venninne var en god idé.
Tro meg, du vil ikke bake med en Bakenazi, som ville gjort baking med Stalin til en koselig event. Jeg ville heller ha laget litt brunmelert marsipan, med en anelse av espresso smak istedet for å følge oppskriften til punkt og prikke(dere fikk sikkert smake på deigen).
Constanse, du skal ikke se bort fra at verden ville sett annerledes ut, om Stalin hadde brukt mer tid på marsipanfigurer..
Legg inn en kommentar