"Tennis for two", konstruert i 1958 av fysikeren William Higinbotham regnes som verdens første dataspill.
Som sjef for instrumentdesign ved Brookhaven National Laboratory, et kjernefysisk forskningslaboratorium i New York, begynner William å bli lei av de tradisjonelle, søvndyssende laboratorieomvisningene for publikum.
Den kjederøykende og tykkbrillede fysikeren elsker flipperspill, og begynner å pønske ut hvordan han kan sprite opp omvisningene.
Higinbothams avdeling disponerer en analog datamaskin. Skjermen er et oscilloskop på hele fem tommer (sort pil på bildet). Datamaskinen er en kløpper på kryptografi og plotting av prosjektilbaner. Sammen med teknikeren Robert V. Dvorak går han løs på datamaskinen for en ekstrem makeover.
Ved hjelp av kontrollenhetene, som består av en knapp og en skruknott, kan man justere vinkelen på ballbanen og slå ballen over nettet. Ballbanen påvirkes også av gravitasjon, vindstyrke og spretten i ballen.
Tennis for two blir en gedigen suksess på laboratoriets omvisninger. Publikum står timevis i kø, og glemmer tid og sted. Versjon 2 kommer året etter, med mulighet til tennismatch både på Månen med lav gravitasjon, og på Jupiter med høy gravitasjon.
Hadde Higinbotham skjønt det kommersielle potensialet til oppfinnelsen, ville det nok blitt sendt en aldri så liten patentsøknad. Higinbotham døde i november 1995, 84 år gammel.
I den motsatte enden av dataspillteknologi finner vi Nintendo Wii, fjorårets slager på TV-spillfronten. Ved hjelp av sensorer som festes på kroppen, er det kroppens bevegelser som styrer det som utspiller seg på skjermen, fra gunfight til tennis. Muligheten er stor for at du må tøye ut og dusje etter en runde foran skjermen.
Argumentet om at TV-spill er passifiserende har mistet sin kraft.
Tiden er inne for å flytte TV-skjermen fra stua til trimrommet.
(Foto: Brookhaven National Laboratory)
3 kommentarer:
Hm...
Ja man kan trygt si det er en tankevekker at den eldste formen for tennis(den med racket og ball som ikke er dataanimert) faktisk gir den beste audiovisuelle 3D-effekten. Og det til og med uten TV. Og ikke en eneste liten milliwatt forsterkerkraft.
Det skulle heller ikke forundre meg om man blir like sliten av dette primitive spillet, som av Nintendos høyteknologiske nyvinning.
Blir ikke dette å selge en dårlig illusjon av virkeligheten for en stiv pris?
Hva med å selge falske hundrelapper til tohundrekroner stykke?
Men uansett. Om en ti femten år, ser jeg ikke bort fra at man kan spille interaktiv 3D-tennis som er forvekslende likt virkeligheten. Ja, hvertfall hvis du legger et par månedslønner på bordet.
Det blir gøy.
Ja, ok da. Stilig teknologi.
Men likevel...
Ja, det er det som er så fantastisk med utviklingen, man tror man vet hvilken vei høna sparker, men så skjer det noe uforutsett. Foreldregenerasjonen vår har disset tv- og pc-spill, men så kommer Sing-star, danse-pc-spill, tennis og golf, og plutselig ser verden litt annerledes ut! Selvsagt kan man jo gjøre seg noen tanker om at man mister den friske luften og naturopplevelsen og at denne tross alt er mer verdt, men det er vel ingen som vil si at en time på tredemølla er bortkastet nå i år 2006? Hvem vet hva som er gjengs om ti-tyve år! Jeg lar meg i hvert fall fascinere.
Ellers hyggelig med bilde - det er nesten så det er noe kjent...
Erlend, real life har en fantastisk grafikk og 3D-effekt, helt enig. Personlig foretrekker jeg å svette ute. Men alle som har forsøkt å kommunisere med barn som spiller Playstation eller Gameboy skjønner at Wii er et skritt i riktig retning, tross alt. Og Erlend, det ER stilig! Det minner litt om en noe vågal scene i Torgrim Eggens "Hilal", uten sammenligning for øvrig. (Eggens versjon av VR ville jeg nok ikke overlatt til mine barn...)
Alliene, enig, jeg tror ikke frisk luft og naturopplevelser alltid er et reellt alternativ uansett. Da må det være bedre å være i bevegelse, tross alt. Hyggelig at du syns det var hyggelig med nytt bilde, jeg syns jeg så litt olm ut på det forrige... Men du, noe kjent?? Hm..
Legg inn en kommentar