Ny retorisk aktivitet blant toneangivende, norske samfunnsaktører: Å komme med en ytring som, for det hjemlige publikum oppfattes som et rakrygget og kompromissløst forsvar av ytringsfriheten og samtidig, for opinion og myndigheter i islamske regimer, oppfattes som en uforbeholden unnskyldning.
Blir utenrikspolitikken mer pragmatisk nå, er faren for å revne i spagaten overhengende..
En tommelfingerregel kunne være å rett og slett ikke be om unnskyldning, eller ikke komme med uttalelser som på noen måte kan tolkes som en unnskyldning.
Alternativt kan man ganske enkelt si unnskyld, dersom det er det som er budskapet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Eller så kan man jo rett og slett helt og holdent la være å komme med uttalelser som så åpenbart virker støtende og så totalt mangler nytteverdi. Reaksjonene Profet-karikaturene har vakt i den muslimske verden opptar og engasjerer oss. Rekkevidden og omfanget av dem overrasker oss, og vi føler avsky overfor de metoder som er tatt i bruk. Enda mer oppsiktsvekkende er det imidlertid at et tidsskrift med kristen verdiforankring skulle være det første til å publisere tegningene i Norge! Et tarvelig grep, tilsynelatende for å fremme sin egen fortreffelighet, - ikke ved å etterleve egne etiske standarder, men ved å ydmyke andre. Dette ble visst en kommentar langt utenfor sidellinjen til norsk utenrikspolitikk og div. tvetydige uttaleser....
Anonymous:
Enda mer oppsiktsvekkende er det imidlertid at et tidsskrift med kristen verdiforankring skulle være det første til å publisere tegningene i Norge!
Iflg. Helge Oegrim var det Aftenposten og Dagbladet, ikke Magazinet, som var foerst ute i Norge.
Legg inn en kommentar