23. februar 2006

Når er det grunn til panikk?

Hvilke signaler sendes ut når de ansvarlige myndigheters budskap er "Ingen grunn til panikk"?

Jo, blant annet at vi nå er i en situasjon hvor panikk vil være en fristende og naturlig reaksjon å henfalle til.

Det sier kanskje også noe om at myndighetene forventer at vi, Folket, rett som det er, kan være troende til å gripe til panikken så snart grågåsa kommer flaksende i virusformasjon over Skagerak.

Kanskje myndighetene tar feil og at vi, Folket, egentlig hadde tenkt å la livet gå videre som normalt. Rett og slett slå oss til ro med at vår tid kommer uansett, og at det ikke er stort vi får gjort fra eller til, men at vi kanskje tenker at: Hm..-jo, når de snakker så mye om det så tror jeg jommen meg at jeg kanskje skal vurdere den panikken likevel.

Finnes det situasjoner hvor panikken er den eneste adekvate løsning, mon tro? At vi alle sammen bare kaster det vi har i hendene og spretter rundt som giljotinerte høns, etter anbefaling fra myndighetene?

Og vil myndighetene gi beskjed når det er på tide å gi seg panikken i vold?

1 kommentar:

SIC sa...

Hei!
Jeg lurer på hvem det er i "myndighetene" som avgjør hvorvidt folket har grunn til panikk eller ei.. Denne internasjonale fugleinfluensaen er jo muligens like mye utenrikspolitikk som helsepolitikk. Håper det er Gahr Støre som avgjør panikk-grunnlaget. Da skal jeg følge instruks!