Hvor er Lukasjenko?

Den hviterussiske opposisjonens nettsted, Charter '97, melder at dagens planlagte innsettelses-seremoni er utsatt på ubestemt tid. De statsstyrte mediene sier ingenting om årsaken til dette. De er også påfallende tause når det gjelder Lukasjenkos aktiviteter i dagene som har gått siden "valgseieren".

Lukasjenko har ikke opptrådt offentlig siden pressekonferansen i Minsk, 20. mars.

Som alltid når viktige hendelser ledsages av manglende informasjon, florerer ryktene. De er mange, fantasifulle og, til dels, konspiratoriske.

De mer edruelige ryktene følger i hovedsak to spor:

*Svært få land har anerkjent valgresultatet. Unntakene er bl.a. Russland, noen tidligere Sovjet-republikker og Iran. Russland har anerkjent valgresultatet, men legger nå press på Hviterussland for å få overta landets viktigste økonomiske aktivum, Beltransgaz. Det er nærliggende å anta at et av pressmidlene er videre politisk støtte og deltagelse i innsettelses-seremonien. En seremoni uten sentral russisk deltagelse og med liten annen internasjonal tilstedeværelse, vil være et klart signal til omverdenen om at Lukasjenko mangler legitimitet som president.

*Det andre ryktesporet går på Lukasjenkos mentale helsetilstand. Det er tidligere publisert artikler skrevet av psykiatere som har observert og analysert hans taler og opptreden, og antydet at denne mannen langt fra er i vater. Disse artiklene er nå trukket frem igjen. Selv russiske journalister har reagert på Lukasjenkos besynderlige oppførsel i det siste.

Vil han dukke opp som troll i eske når fristen for innklaging av valgresultatet går ut, 2. april? Eller er den realpolitiske kvikksanden i ferd med å lukke seg rundt diktatoren?

Er du urban?

Hvis du:

-bor i by etter eget valg,
-ikke har egen bil,
-tåler mange mennesker tett innpå deg,
-ikke blir provosert av at ikke alle er som deg,
-vet at "gjenboer" ikke er spirituelle rester etter tidligere beboere,
-ikke bestiller "dobbellattetogo - sitte her",
-tør å kjøpe vanlig kaffe på Stockfleth's, når det er det du vil ha,
-ikke behøver å planlegge en lunsjavtale flere dager i forveien,
-ikke ser på Karl Johan som byens shoppe- og utelivsmekka,
-vet hvor du finner god live-musikk,
-vet hvor god live-musikk ikke finnes,
-klarer å bevare mentaltilstanden selv når du støter på en kjendis,
-vet at det ikke er noe overgrep å la barn vokse opp i byen,
-kjøper løk hos grønnsakhandleren, og ikke på Plantasjen,

-ja, da er du kanskje urban.

Hvem vet?

Er det så nøye?

Når kameraene slås av

Denne uken har verdenssamfunnet, med en viss undring, vært vitne til den tilsynelatende passivt-betraktende rollen Hviterusslands opprørs- og antiterrorstyrker har inntatt etter søndagens parodi på et demokratisk presidentvalg. Store mengder demonstranter har, tilsynelatende fritt, fått markere sin misnøye med Lukasjenkos åpenbart kreative omgang med tallene.

Det har sågar blitt antydet at vel kan Lukasjenko beskyldes for å ha inntatt uanstendige mengder Møllers Tran i sin iver etter å legitimere sin egen rolle, men at han samtidig viser et humant sinnelag, ved å la en kritisk opposisjon utfolde seg fritt, blant annet i form av teltleir på Oktoberplassen.

Not.

Mot slutten av uken er valget ikke lenger ferskt som nyhetssak, verdenspressen pakker sammen og inntar jernbanestasjonen og flyplassen i Minsk, på vei til nye oppdrag. Demonstrantenes mobilkameraer og blogger overtar.

Opprørs- og antiterrorstyrkene kan endelig innta sin innøvde og vante rolle som presidentens jernhånd.

Natt til i dag ble Oktoberplassen ryddet. Demonstrantene omtales som terrorister, og blir ikke lenger bare beskyldt for administrative forseelser. Behandlingen er brutal og voldelig, selv mindreårige blir påført synlige skader. Amnesty International anslår at flere hundre er arrestert. Fengselsstraffene er uforholdsmessig lange. Dette er selvfølgelig en hensiktsmessig måte å skjule skadene demonstrantene er påført.

Lørdag, på årsdagen for Hviterusslands første uavhengighetserklæring, vil opposisjonslederne Milinkevitsj og Kazulin forsøke å mobilisere flest mulig til en fredelig og massiv markering.

Utenlandske journalisters synlige tilstedeværelse kan redusere faren for at markeringen ender i et blodbad.

Veien til revolusjon i Hviterussland er uansett belagt med større hindringer enn tilfellet var i Ukraina, hvor regimet var svekket av indre sprekkdannelser og setningsskader.

"Dongeri-revolusjonen" har blitt et begrep i Hviterussland, etter at en bit av dette stoffet ble brukt som erstatning for det opprinnelige, men nå forbudte flagget. Symbolikken i det røffe dongeristoffet kan nok bli sørgelig beskrivende.

Noen fløyelsrevolusjon blir det neppe.

Ekstremistfellen i Jemen

Tidligere denne måneden publiserte Rambukk en appell til støtte for journalister i Jemen, som er stilt for retten tiltalt for å ha trykket faksimiler av Muhammed-karikaturene, som en nyhetssak.

Avisene Yemen Observer, al-Hurriyah og al-Rai al-Aam ble stengt av myndighetene.

I en artikkel i gårsdagens utgave av den engelskspråklige avisen Yemen Times, skriver Mohammed Hatem al-Qadhi at myndighetene og de religiøse autoritetene bevisst demoniserer journalistene og de stengte avisene. Selv om rettens kjennelse skulle falle i journalistenes favør, vil de likevel forfølges av fatwaer og folkets antipati.

En ny, restriktiv presse-lov er på trappene i Jemen. Journalister frykter at denne, om den blir vedtatt, vil bli brukt for å kneble kritiske røster i forkant av presidentvalget i september.

I følge al-Qadhi forsøker myndighetene å fremprovosere en polarisering, hvor de religiøse autoritetene skal betrakte journalistene som vantro, og journalistene skal se på de religiøse autoritetene som ekstremister. Dette vil i sin tur mobilisere opinionen mot journalistene, og avføde et folkekrav om en mer restriktiv lov.

Maktens veier er uransakelige.

Godt norsk

Ny merking av smittekilder:

Memo om Memo

Den norske magasinfloraen vokser, men blir den rikere?

I går ble Dagbladets nye aktualitetsmagasin, Memo, lansert. Magasinet skal publiseres ukentlig. Målgruppen er samfunnsengasjerte, urbane kvinner og menn over 20 år med internasjonal orientering.

I følge redaktør Kristine Moody er det "behov for et troverdig, kvalitetsmagasin som konsentrerer seg om nyheter, politikk, utenriks og kultur".

"Motstrøms" er et stikkord Moody har benyttet ofte i forkant av lanseringen.

Memo vil, med sin profil, måtte konkurrere i samme marked som blant annet Ny Tid, Morgenbladet, The Economist, Time og Newsweek. Dette er et kresent og kritisk marked, så lista er åpenbart lagt høyt.

Etter en rask gjennomlesning trer inspirasjonskildene tydelig frem. Særlig layout og bildebruk lukter Economist og Time lang vei. Stilig og tiltalende.

Reportasjen om HIV-spredning i det sørlige Afrika er godt skrevet og illustrert, og absolutt lesverdig. Det samme gjelder historien om Hydros og Statoils posisjoneringskamp i Barentshavet.

Likevel er dette reportasjer som like gjerne kunne vært trykket i Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet. Trolig ville de der nådd flere lesere.

Intervjuene med hhv. Bjarne Håkon Hansen og Torbjørn Jagland er overraskende lite "motstrøms", inneholder overraskende lite nytt og er overraskende intetsigende.

Mye spalteplass vies små notater, eller memoer om du vil, og kortere artikler. Disse er holdt i et lett og delvis humoristisk språk. Underholdende og greit nok, som fyllmasse.

Motstrøms er det definitivt ikke.

Hvis Memo klarer å favne videre enn konkurrentene, og få flere til å velge å fordype seg, er det flott. Men uten mer substans og aktualitet, og uten et tydeligere "prosjekt", vil magasinet neppe få noe langt liv i den norske medie-virkeligheten.

Det er kanskje urettferdig etter bare ett nummer, men Rambukk har problemer med å se hvilket hull Memo forsøker å fylle, annet enn at det er norskspråklig. Innholdsmessig når det (ennå) ikke sine konkurrenter til knærne.

Hvorfor bruker ikke Dagbladets eiere heller disse finansielle og kreative ressursene på å utvikle Dagbladet?

Et mulig svar er at annonser for Baume & Mercier, Alfa Romeo, Avantor og Tissot tar seg bedre ut på glanset papir.

Toneangivende?

Hver dag dør 6 600 mennesker og 1 400 nyfødte smittes i Afrika av HIV/AIDS.
*I 2005 har dagbladet.no 81 treff på søkeordene aids +afrika.

Hvert år dør mer enn 8 mill. mennesker verden over på grunn av fattigdom. Mer enn 1 mrd., 1/6 av verdens befolkning, har mindre enn $ 1 å leve for pr. dag.
*I 2005 har dagbladet.no 52 treff på søkeordene fattigdom +dør.

Mer enn 1 mrd. mennesker mangler tilgang til rent vann. Mer enn 2 mill. mennesker dør hvert år av vann-relaterte sykdommer.
*I 2005 har dagbladet.no 164 treff på søkeordet tørke.

84 nordmenn omkom under tsunamien i sørøst-asia, i desember 2004.
*I 2005 har dagbladet.no 426 treff på søkeordet tsunamien.

Ingen nordmenn har pr. i dag omkommet av fugleinfluensa.
*Hittil i år har dagbladet.no 100 treff på søkeordet fugleinfluensa.

*Hittil i år har dagbladet.no 361 treff på søkeordet sex, og 22 forekomster av ordet din i tittelen.

(Dagbladleseren) Rambukks uærbødige påstand er at dette sier mer om Dagbladets lesere enn om Dagbladet. Faren er at leserne på sikt vil kunne nå et punkt hvor de føler at de ikke lenger blir tatt på alvor av en avis som, på sitt beste, kan være både kritisk, gravende, oppfølgende, opplysende og intelligent kommenterende.

Valget av dagbladet.no som obduksjonsobjekt er tilfeldig, tilsvarende tendens i forholdet mellom tallene finnes i de fleste andre "toneangivende" medier.

Forbudte ytringer

På oppfordring fra bl.a. Vampus bringer Rambukk videre en vesentlig appell:

Til sammen 13 publikasjoner er stengt av myndighetene i Algerie, Marokko, Jordan, Yemen, Malaysia og Indonesia etter å ha publisert Muhammed-karikaturer. Minst 11 journalister er tiltalt og 6 er fengslet.

Den moderate avisen Yemen Observer har republisert karikaturene som en nyhetssak. I skrivende stund pågår rettsaken mot sjefsredaktør Mohammed Al-Asadi.

Dette vitner om en grunnleggende forakt for basale menneskerettigheter, og er ikke et spørsmål om hva man måtte mene om karikaturene som sådan. Organisasjonen Reportere uten grenser uttaler: "Whatever one thinks of the cartoons or whether they should be published, it is absolutely unjustified to jail or prosecute journalists, threaten them with death or shut down newspapers for this reason".

En internasjonal pressgruppe med Reportere uten grenser og Human Rights Watch i spissen , krever umiddelbar løslatelse av journalister fengslet i Yemen, og at straffeforfølgelsen opphører.

Pressgruppen trenger din støtte. Ved å signere dette oppropet kan du vise at en slik kriminalisering av ytringer er uakseptabelt.

Samtidig vil Rambukk oppfordre alle til å spre kunnskap om denne heksejakten.

Kjære kvinne

Til deg som:

-tør å tro på egne evner,

-tør å velge utradisjonelt,

-tør å velge tradisjonelt,

-tør å la dine medsøstre få velge sin egen vei,

-velger å sette dine barns egentlige interesser foran dine egne,

-ser at likestilling også handler om myndighetenes og arbeidsgivernes vilje til å legge forholdene til rette for at flere menn kan ta ansvar for barn og familie,

-skjønner at likestilling ikke nødvendigvis betyr likhet,

-evner å løfte blikket, og se at for kvinner andre steder i verden kan feminisme være et spørsmål om liv eller død, og ikke om kvotering eller døgnåpne barnehager,

Gratulerer med dagen!

Til dere andre:

Ha en fin dag!

Hårre brellande de!*

I likhet med andre som daglig frekventerer Hovedstadens gater og fortau, føler også Rambukk seg av og til som en rotnorsk polarhelt, kjempende gjennom skru-isen med lua trukket godt ned over mysende øyne som oser av dødsforakt. Med dokumentmappa i den ene hånda og en dobbel latte to go i den andre, forflytter Sondre Nordheims etterkommer seg i den urbane villmarken på en måte som bekrefter at dette virkelig er hans element.

Man kjenner at man lever når stormkastene river i bortimot 15 sekundmeter over Aker Brygge. Om høsten regner det tollekniver og gamle kjerringer, og uværet kan rase et par døgn i strekk, før det endelig roer seg. Den lave sola smiler svikefullt mot oss, vi vet nemlig at den forsvinner igjen allerede etter noen uker.

På Nesoddbåten som fossende forserer ville bølger store som hundehus ved Dyna fyr, sitter Rambukk og funderer på hvordan bloggen best kan konverteres til en finansiell gullgruve. Rambukks sunnmørske gener jobber på høygir.

-Sunnmørske!!

Han er jo for svingende 100 % sunnmøring i eksil!!

En sunnmøring vet jo at det ikke kalles bølger før kysten forsvinner i bølgedalene og dalstroka innafor kommer til syne på bølgetoppene. En sunnmøring vet at det ikke blåser før vindstyrken er tresifret og mindre fiskesjarker og usikret kveg suser rundt ørene. En sunnmøring vet at det ikke regner før etter tre ukers sammenhengende klimatisk inkontinens. En sunnmøring vet at mindre enn fire årstider på ett døgn kalles stabilt vær. En sunnmøring vet det når været er bra.

En sunnmøring i Oslo knepper opp skjorta i halsen, myser mot sola, og slurper i seg siste rest av latten.

*sunnmørsk kraftsalve
(i Oslo ville man kanskje benyttet det mer parlamentariske "å, du verden!")

Ta vare på vinteren?

Tenk deg at du sitter foran peisen rundt år 2060, med barnebarn og barnebarns barn på fanget og forteller fra gamledagers vintre, da det var snø.

Tenk deg at du tar frem et skrin, blåser bort litt støv og lar barna åpne det.

I skrinet ligger et av snøflakene som falt vinteren 2006.

Med litt superlim, litt kulde, litt snø og et snev av tålmodig nerdefaktor, er det faktisk mulig å lage et snøfossil.

Popular Science Magazine viser hvordan.

Spennende. Rambukk foretrekker nok likevel å ta seg en skitur mens snøflakene ennå er Blå Swix-kompatible.

We are sinking!!!

Fonetikk er viktig. En god del (ikke navngitte), toneangivende politikere burde kjenne sin besøkelsestid her.

Ta en titt på denne!

Diskresjon er oppskrytt!

Det er lørdag. Femåringen kaster opprømt badedrakten opp i lufta. Hun har innkassert gevinsten av gode argumenter (-Det er jo viktig å trene på å svømme, i tilfelle man drukner! og, selve kronargumentet, -Da slipper vi å gå i butikker!), fremført med myk stemme og dådyrblikk.

Vi skal i svømmehallen, mens den andre halvparten av familien må vie dagen til mer merkantile sysler (-utrolig nok er euforien nesten like stor i den leiren..).

I bilen gjør vi unna en aldri så liten pep-talk av typen:

-Når man er i dusjen må man ikke glane på folk, det er ikke pent vet du. Ok?

-Ok, pappa!

Vi entrer garderoben, kler av oss og finner hver vår ledige dusj.

En sterk, klar og velkjent barnestemme skjærer plutselig fra nabobåsen, med en forsøksvis beroligende melding:

-Pappa!!?

-Ja?

-Når du har sagt at jeg ikke skal glane på tisser, da skal jeg ikke glane på tisser altså!!!

Av frykt for å få referert resultatet av komparative, anatomiske undersøkelser gjennom dusjveggen, ble dusjritualet kort og effektivt.