11. mars 2006

Forbudte ytringer

På oppfordring fra bl.a. Vampus bringer Rambukk videre en vesentlig appell:

Til sammen 13 publikasjoner er stengt av myndighetene i Algerie, Marokko, Jordan, Yemen, Malaysia og Indonesia etter å ha publisert Muhammed-karikaturer. Minst 11 journalister er tiltalt og 6 er fengslet.

Den moderate avisen Yemen Observer har republisert karikaturene som en nyhetssak. I skrivende stund pågår rettsaken mot sjefsredaktør Mohammed Al-Asadi.

Dette vitner om en grunnleggende forakt for basale menneskerettigheter, og er ikke et spørsmål om hva man måtte mene om karikaturene som sådan. Organisasjonen Reportere uten grenser uttaler: "Whatever one thinks of the cartoons or whether they should be published, it is absolutely unjustified to jail or prosecute journalists, threaten them with death or shut down newspapers for this reason".

En internasjonal pressgruppe med Reportere uten grenser og Human Rights Watch i spissen , krever umiddelbar løslatelse av journalister fengslet i Yemen, og at straffeforfølgelsen opphører.

Pressgruppen trenger din støtte. Ved å signere dette oppropet kan du vise at en slik kriminalisering av ytringer er uakseptabelt.

Samtidig vil Rambukk oppfordre alle til å spre kunnskap om denne heksejakten.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg vil sterkt fraråde, og for all del ikke representere noen form for generalisering. Men likevel er det vanskelig å komme utenom at enkelte samfunnsgrupper representerer flere gærninger enn andre.
Erlend

LilleMy sa...

Hett og viktig! Ytringsfriheten er ikke absolutt. Ytringer som diskriminerer, eller som krenker andres menneskerettigheter kan, i følge internasjonale lovverk om menneskerettigheter, begrenses. Antagelig befinner Muhammed-karikaturene seg innenfor de juridiske grensene for ytringsfriheten. Selv mener jeg at trykkingen av dem var, og er, en særdeles uklok og lite aktverdig bruk av samme rett. Som nordmenn har vi ufrivillig blitt gjort til part i denne "Karikatur-striden". Vi engasjerer oss, og det er bra! Dersom redaktørene blir funnet skyldige i tiltalen, bør vi alle, med nebb og klør,kjempe for deres umiddelbare løslatelse. Vi må imidlertid ikke glemme at menneskerettigheter brytes i hopetall hver dag, uten at vi forholder oss til det. I Irak er tusenvis av mennesker vilkårlig fengslet uten dom og utsettes for tortur, alt under amerikansk og britisk kommando. I Russland dør hvert år 14 000 kvinner som følge av vold i hjemmet. Dette er innelysende også grove brudd på menneskerettighetene. Greier vi å engasjere oss her også, når vi ikke selv er "part" i konfliktene?

meningspolitiet sa...

Ryktene vil ha det til at Reportere uten grenser og HRS er forholdsvis biased greier, og da med litt "feil" bias. hehe.

Rambukk sa...

Slike beskyldninger mot HRW er ukjent for Rambukk.

Når det gjelder RSF, er det riktig at dette har blitt hevdet (Diana Barahona i US Newspaper Guild journal og Council of Hemispheric Affairs). Hun sammenligner RSF med MSF (Leger uten grenser) og mener at RSF i mindre grad er uavhengig og objektiv. RSF blir beskyldt for et korstog mot Castroregimet og for å fokusere uforholdsmessig mye på forholdene på Cuba, på bekostning av områder hvor situasjonen er mye verre. RSF skal ha mottatt ofisiell støtte fra USA, samt USA-baserte anti-Castro-grupperinger.

Rambukk mener at kritikken går på valg av fokus, basert på mulig press fra sponsorene, og er langt på vei enig i at dette kan være egnet til å så tvil om organisasjonens integritet. En slik organisasjon skal være svært forsiktig med sine forbindelser, nettopp fordi tillit er så avgjørende.

Rambukk har imidlertid ikke registrert kritikk som går på innholdet i det arbeidet som faktisk gjøres, og har ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved RSFs dekning av, og fokus på Jemen-saken. En bred samling organisasjoner og medier har satt denne saken på dagsorden, bl.a. Amnesty International.

At vokterne også må voktes er imidlertid helt sikkert.