1. mars 2006

Diskresjon er oppskrytt!

Det er lørdag. Femåringen kaster opprømt badedrakten opp i lufta. Hun har innkassert gevinsten av gode argumenter (-Det er jo viktig å trene på å svømme, i tilfelle man drukner! og, selve kronargumentet, -Da slipper vi å gå i butikker!), fremført med myk stemme og dådyrblikk.

Vi skal i svømmehallen, mens den andre halvparten av familien må vie dagen til mer merkantile sysler (-utrolig nok er euforien nesten like stor i den leiren..).

I bilen gjør vi unna en aldri så liten pep-talk av typen:

-Når man er i dusjen må man ikke glane på folk, det er ikke pent vet du. Ok?

-Ok, pappa!

Vi entrer garderoben, kler av oss og finner hver vår ledige dusj.

En sterk, klar og velkjent barnestemme skjærer plutselig fra nabobåsen, med en forsøksvis beroligende melding:

-Pappa!!?

-Ja?

-Når du har sagt at jeg ikke skal glane på tisser, da skal jeg ikke glane på tisser altså!!!

Av frykt for å få referert resultatet av komparative, anatomiske undersøkelser gjennom dusjveggen, ble dusjritualet kort og effektivt.

10 kommentarer:

Røverdatter sa...

Ha ha! Det har blitt meg fortalt at jeg også hadde noen sånne glimt av diskresjon som barn.
-I svømmehallen, på butikken og på åpen gate...

lotten sa...

Flir!
Jeg glodde også da jeg som liten jente stod i svømmehallens herredusj sammen med Faderen:)
Glodde, og lot som jeg var gutt under den røde shortshen min.

Røverdatter sa...

Noe sier meg at det var/er typisk deg, Lotten?

Havheksa sa...

hahahaha... ehmm.. lydig barn? :D

alliene sa...

Fantastisk. Lydig liten pode, det der!

Iversen sa...

Haha, nydelig!

Det er nesten så jeg kunne tenkt meg å sette et barn til verden KUN for å få lignende ting å blogge om. :D

LilleMy sa...

Ha ha!! Regner med det ble premie til den pliktoppfyllende femåringen etter svømmehallen?!

Saccarina sa...

He he. Du har nok gjort en god jobb med forberedelsene, men det er ikke alltid man får lønn som fortjent.

Det minner meg om en historie jeg hørte (muligens en vandrehistorie):

Mor går inn på bussen med den skravlesyke 4-åringen. Etter et par pinlige episoder har hun funnet grunn til å si fra på forhånd om at man ikke kan snakke høyt om de andre menneskene på bussen. Det kan man gjøre når man kommer hjem i stedet.

To minutter senere:
"Mamma, se den tjukke dama der. Henne kan vi snakke om når vi kommer hjem."

Rambukk sa...

..humre..

Eric Mortensen sa...

Ha ha!

Ubetalelig!