Den norske magasinfloraen vokser, men blir den rikere?
I går ble Dagbladets nye aktualitetsmagasin, Memo, lansert. Magasinet skal publiseres ukentlig. Målgruppen er samfunnsengasjerte, urbane kvinner og menn over 20 år med internasjonal orientering.
I følge redaktør Kristine Moody er det "behov for et troverdig, kvalitetsmagasin som konsentrerer seg om nyheter, politikk, utenriks og kultur".
"Motstrøms" er et stikkord Moody har benyttet ofte i forkant av lanseringen.
Memo vil, med sin profil, måtte konkurrere i samme marked som blant annet Ny Tid, Morgenbladet, The Economist, Time og Newsweek. Dette er et kresent og kritisk marked, så lista er åpenbart lagt høyt.
Etter en rask gjennomlesning trer inspirasjonskildene tydelig frem. Særlig layout og bildebruk lukter Economist og Time lang vei. Stilig og tiltalende.
Reportasjen om HIV-spredning i det sørlige Afrika er godt skrevet og illustrert, og absolutt lesverdig. Det samme gjelder historien om Hydros og Statoils posisjoneringskamp i Barentshavet.
Likevel er dette reportasjer som like gjerne kunne vært trykket i Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet. Trolig ville de der nådd flere lesere.
Intervjuene med hhv. Bjarne Håkon Hansen og Torbjørn Jagland er overraskende lite "motstrøms", inneholder overraskende lite nytt og er overraskende intetsigende.
Mye spalteplass vies små notater, eller memoer om du vil, og kortere artikler. Disse er holdt i et lett og delvis humoristisk språk. Underholdende og greit nok, som fyllmasse.
Motstrøms er det definitivt ikke.
Hvis Memo klarer å favne videre enn konkurrentene, og få flere til å velge å fordype seg, er det flott. Men uten mer substans og aktualitet, og uten et tydeligere "prosjekt", vil magasinet neppe få noe langt liv i den norske medie-virkeligheten.
Det er kanskje urettferdig etter bare ett nummer, men Rambukk har problemer med å se hvilket hull Memo forsøker å fylle, annet enn at det er norskspråklig. Innholdsmessig når det (ennå) ikke sine konkurrenter til knærne.
Hvorfor bruker ikke Dagbladets eiere heller disse finansielle og kreative ressursene på å utvikle Dagbladet?
Et mulig svar er at annonser for Baume & Mercier, Alfa Romeo, Avantor og Tissot tar seg bedre ut på glanset papir.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Jeg har virkelig savnet et slikt blad, og det fyller et rom som en dagsavis ikke gjør. Og jeg er enig i at HIV highway var veldig god. Det er mange av de andre reportasjene også. De har til og med fått en forståelig, god og innholdsrik kommentar fra Thorbjørn Jagland. Dét tror jeg krever sin journalist.
Morgenbladets anmeldelse er forøvrig nesten til å le av. Det er ingen Amnestyannonser her, men reklame for dyre klokker. Har man noen troverdighet som
motstrømsmagasin da? Cheezez.
Skal jeg si noe negativt synes jeg layouten er litt vel manneblad-aktig. Misforstå meg rett, det er ikke løkkeskrift og rosa nyanser jeg er ute etter, men litt mer luft, kanskje? Men jeg er kanskje i en langsynt minoritet.
Rambukk legger seg ikke på Morgenbladets linje i kritikken av annonseprofilen, men stiller spørsmål med motivet for formatet. Det er neppe særlig originalt å hevde at Memo er et finansielt prosjekt like mye som (om ikke mer enn) et journalistisk prosjekt.
Det er absolutt forståelig i Dagbladets situasjon, men ikke desto mindre trist.
Med tilgang på Morgenbladet, Ny Tid, Economist og Le Monde Diplomatique, er Rambukks savn av et nytt, norsk magasin nok mindre enn savnet av et bedre Dagblad.
..når det gjelder intervjuet med Jagland, er jeg enig i at det godt gjort å gjøre det forståelig. Svakheten ved intervjuet er i mindre grad spørsmålene som ble stilt, enn de som ikke ble stilt.
Mye kan sies om ham, men som ideolog, tidligere statsminister, AP-leder, utenriksminister, stortingspresident og partner i Oslosenteret har Jagland langt mer å bidra med enn svar på spørsmål av typen "Kanskje en idé å lansere metaforen Det norske drivhus?".
Jeg skulle gjerne lyttet til hva han har å si i et annet format enn type "20 spørsmål".
Smiler. Takk for de fine ordene!
Du skriver meget bra mannen. Aktuelle tema og fine refleksjoner. Klapp!
Kremt...
Det er da virkelig på sin plass med et slikt magasin.
Hadde ikke "Memo" dukket opp i bladhyllene, kunne det jo tenkes at selve dagbladet måtte forvandles til en troverdig kvalitetsavis som konsentrerer seg om nyheter, politikk, utenriks og kultur.
Det skulle tatt seg ut.
Erlend
anne-may: hyggelig, takk det samme!
erlend: humre, -ja det skulle tatt seg ut...
Legg inn en kommentar